"Fur trade museum" i Lachine - en liten perle av et museum.

Stilling ledig: 
Du må være mann og lavere enn 170 cm, veie mindre enn 63 kg og ha brede og sterke skuldre og korte bein. I tillegg må du være sterk fysisk og mentalt, tåle mygg, ikke ha lett for kjede deg og du må være munter og glad i et enkelt liv. Arbeidsbetingelsene er å padle fra 16 til 18 timer pr dag, bære to eller tre 40 kilos oppakninger, dra kanoer over land,  reparere kanoer, bli klissvåt av kaldt vann i alle stryk, sove 5 eller 6 timer om natta, være med å synge for å hjelpe til med å holde padlerytmen på mellom 40 og 50 tak i minuttet oppe. Arbeidsgiver sørger for helt nødvendige klær, teppe, pipe og tobakk, to måltider pr dag bestående av erter, bønner, mais, salt kjøtt og saus hvor alle spiser rett av samme kjele.  Ved spesielle anledninger kan det bli servert et krus med øl.

Høres det spennende ut? Ja, da hadde du passet til å være "Voyageur" . Oppgaven var å transportere mennesker og varer opp gjennom elver og innsjøer i New France på 17- og 1800-tallet for å bytte med beverpels, det som var datidens olje og svært ettertraktet også i Europa. Der er virkelig en spennende historie som fortelles her i denne omtrent 200 år gamle lagerbygningen i Lachine, rett utenfor Montreal by.

Faren min var buntmaker og jobbet med pels hele sitt arbeidsliv. Kanskje det har gjort at jeg "alltid" har hatt lyst til å besøke Fur Trade Museet (Pelshandel-museet), etter at jeg oppdaget at det fantes for noen år siden. Men av en eller annen grunn har vi aldri fått somlet oss til å ta turen.. Kanskje fordi det er litt kronglete å komme dit uten bil, og vi har ikke hatt bil, verken den gangen vi bodde i Montreal eller når vi har vært her på ferie. Med unntak av leiebil når vi har trengt det, selvfølgelig. Det er forresten feil å si at det er kronglete, for som jeg pleier å si: Det går alltid en buss eller metro. Det krever bare litt mer innsats å finne ut hvordan man kommer fram på den måten. Problemet er bare at om du spør "de innfødte", får du nesten alltid til svar at du må ha bil, i alle fall utenfor Down Town. Det tok oss faktisk ganske lang tid å finne ut at det ikke stemmer.

Museet ligger fint til i nærheten av slusene der Canal Lachine går over i Lac Saint-Louis. Det er et lite museum hovedsaklig basert på selvguiding, men med små guidete turer innimellom. Vi startet utenfor med en I-Pad som vi fikk låne inne og som hadde informasjon både på engelsk og fransk. Selve bygningen er en lagerbygning fra begynnelsen av 1800-tallet, og elva/innsjøen var jo endel av reiseveien for pelshandelen.

Inne er det utstillinger som viser historien om pelshandelen, forholdet til indianerne, respekten for naturen og utrolig tøffe arbeidsdager sånn som stillingsinstruksen lenger oppe viser. Det er en spennende og utrolig interessant historie. Det var også begynnelsen på viktig handel og grunnlaget for mye av livet i og utviklingen av området. La Compagnie de la Baie d'Hudson i Montreal (Hudson's Bay Company (HBC) ble startet i 1670 og de styrte mer eller mindre hele pelshandelen i området i flere hundre år. HBC er Nord-Amerikas eldste aksjeselskap. I dag er det et av verdens eldste aksjeselskap som fremdeles er i drift. Pelshandel er det dårlig med i dag, men selskapet driver en varehuskjede med butikker flere steder i Canada. 

Hvordan kommer man seg hit?

Er du sånn passe sprek, kan du sykle eller gå. Det er 14 km fra Old Port. Det går sykkelsti og gangsti hele veien til Parc René Levesque som ligger i nærheten av The Fur Trade at Lachine National Historic Site. Det er en flott tur langs Canal Lachine  enten du starter fra Old Port eller fra Atwater Marked.  Stien går langs er en del av det historiske kanal- og slusesystemet som ble brukt til å få båter opp gjennom St.Lawrence elva og inn mot de store sjøene. I Lachine går elva over i innsjøen Lac Sainte-Louis som igjen går hele veien vest til Ste Anne de Bellevue hvor det er en ny sluse.

Vi verken gikk eller syklet ut denne gangen, men kanskje neste gang? Det går alltid en buss eller metro, nesten overalt... Denne gangen tok vi Metro, grønn linje, til Angrignon og buss nr 195 derfra til 12th Avenue i Lachine. Bussturen tar ca 40 minutter litt på kryss og tvers i området. Vi tok det som en tur i seg selv, en helt grei måte å få sett seg om litt. Selv om akkurat denne bussturen kanskje ikke er den mest spennende.  Det er kjekt å ha kart med. Både for å følge med på bussen og for å finne fram ellers.  Folk stort sett veldig hjelpsomme også, så det er bare å spørre seg fram.  Viktig å huske på at det er i Lachine forresten, for det finnes Avenuer med nummer sør-vest i Montreal også.  

Den raskeste måten å komme fram på, er å ta buss 496 fra Lionell Groulx Metrostasjon til hjørnet av Victoria Street og 10th Avenue (i Lachine).  Den tar bare en halvtimes tid, men går bare fra mandag til fredag. 

Om du går, sykler, svømmer, tar buss eller kjører bil - dette museet er virkelig verdt et besøk!

Biodôme - Naturmuseum i velodromen fra Sommer-OL i 1976

Metro, den grønn linje, til Viau  og da er du rett ved Biodôme.

Sommer-OL i Montreal i 1976 var et gedigent underskuddsforetak, så stort at byens innbyggere i nesten 30 år måtte betale ekstra skatt for å få betalt regningen....

Men etterbruken av anleggene er et eksempel til etterfølgelse også økonomisk.  Sykkelvelodromen er ombygd til et interessant naturmuseum med fire forskjellige øko-systemer, Biodôme.

Biodôme er en ypperlig plass å tilbringe noen timer når været tilsier at innendørsaktiviteter er bedre enn å være utendørs.  Og på dag to av det som skulle bli sommerens første hetebølge, valgte vi å dra ut til Olympiaparken for å nyte noen litt kjøligere og et nesten like varmt klima.  Et tips om du skal besøke Biodôme midt i uka om sommeren, er å gjøre det før Summer Camp-sesongen starter ved skoleslutt, sånn rundt 23.juni.  Da kan det nemlig til tider være veldig fullt og veldig vanskelig å få sett noe.    Drar du likevel ut i denne tiden, så er mandag muligens den dagen det er minst camp-besøk og jeg anbefaler å være der når det åpner for å få litt forsprang.  Helgene er også kanskje bedre enn uka.

Det koster rundt 20$ for voksne og 10$ for barn mellom 5 og 17 år og rundt 50$ for familie (2 voksne og 3 barn)  Men det er andre interessante ting å gjøre der ute også, som f.eks å besøke den botaniske hagen og det olympiske tårnet - og da kan man spare ganske mye på å kjøpe billetter til alt på en gang.  Billettene må  brukes innen en måned fra de ble kjøpt.

Biodôme er best når man har god tid.  Man bør beregne en to-tre timer, minst.  Du kan ta så mye bilder du vil så lenge du ikke bruker blitz, det er ikke lov å ha mat med inn på museumet, men du kan spise utenfor og du kan gå ut og inn hele dagen.  Det er kafeteria der, ikke spesielt bra, men det går an å få stagget den verste sulten og få noe å drikke - om man ikke har valgt å ta mat med seg.

Det første økosystemet vi tok for oss var den tropiske regnskogen.

I regnskogen er det varmt og fuktig og det dugger både på briller og kameralinser med en gang man kommer inn.  Her er det dyr, fisker og fugler og mye natur både å se og høre på.

 

 

Det neste økosystemet er Laurentian Lønneskog og der treffer man dyr som er mer kjente for oss:  Oter, bever, gaupe...

St.Lawrence gulfen er kanskje mitt favorittområde.  Jeg synes det er herlig å bare sette meg ned og kikke på fiskene som glir fram og tilbake og på endene som plutselig dykker ned etter mat.  Herlig og beroligende.

Tilslutt kommer vi til det som kanskje er høydepunktet for ungene, Labradorkysten og de Sub-antartiske øyer med pingviner og andre tøffe fugletyper som man også kan sitte lenge å se på.

Nede i kjelleren ved garderoben finner man et lite museum med forskjellige aktiviteter som familiens 11 åring i alle fall setter pris på.  Her kan man lukte, se på, kjenne på og lære litt mer om forskjellige dyr og planter.  Vi voksne begynte vel å bli litt slitne nå, men vi måtte ta turen innom uansett.  Og det er verdt besøket.  Museumet er inkludert i billettprisen. 

Det var virkelig herlig med en innendørsdag midt i heten!  Vi nordmenn drømmer gjerne om varme dager og 30 grader pluss høres fristende ut.  Det er det også, men ikke alltid midt i en storby når luftfuktigheten er høy og luftkvaliteten begynner å bli litt ubehagelig.  Da kan det være deilig å bruke dagen inne og heller nyte den varme kvelden på en eller annen koselig fortausrestaurant eller ved et svømmebasseng om du finner det.