Det er vinter på Mont Royal

Noe av det virkelig herlige med å bo i denne byen var årstidene.  Det var skikkelig sommer, herlig fargerik høst, fantastisk vinter og kanskje litt kort, men likevel fin vår.  Det blir nok en stund til det blir vinter i Montreal på oss igjen, men en gang skal det bli igjen, helt sikkert. Og inntil det, får jeg trekke fram noen gamle mimrebilder for å vise at det helt utmerket går an å ha fine dager her om vinteren også.

Her er noen bilder fra "Fjellet midt i byen" - Mont Royal om vinteren.  Det var fantastisk å ha en sånn plass både sommer og vinter, men kanskje aller mest om vinteren.

Nyttårsaften formiddag 2006

Ja, vi er faktisk nesten midt i byen, og her er det flere kilometer med langrennsløyper, akebakke, stier og veier hvor det går an å gå til fots, selv om vinteren og skøytebane. På toppen kan man nyte utsikten mot byen og drikke varm sjokolade, det siste kunne man også både nede ved skøytebanen og i Smith's house som ligger mellom toppen og skøytebanen, i nærheten av den store akebakken.

Sommerskøyting midt i byen

Hva gjør man på en dag hvor temperaturmåleren kryper oppover og fuktigheten kleber seg til kroppen slik at du tror at du svetter mer enn du gjør? Og ikke bare du, men hjernen tror det også.  Det er ikke så farlig for oss, men kan være svært alvorlig for svake og syke mennesker som ikke har mulighet til air condition eller andre måter å kjøle seg ned på og kroppen jobber enda dårligere enn hos oss friske.

Så når varmen blir for intens og langvarig, opprettes det nedkjølingsområder, offentlige svømmebasseng utvider åpningstidene og personer som ikke kan komme seg ut av varmen på egenhånd kan hentes og bringes til kjøligere plasser, så sant det finnes noen som kan melde fra, og det er jo ikke alltid.  Vel så varmt er det ikke nå, men varmt nok for oss nordboere som likegodt har funnet ut at skøytebanen er den rette plassen å være på en varm dag som denne.  Det er jo ikke bare varmen som er plagsom i en storby, luftkvaliteten kan være temmelig ubehagelig også.  Når det «bare» er varmt, går det jo fint an å finne et svømmebasseng og en grønn lunge.

Nesten midt i Down Town Montreal finner du byens høyeste skyskraper, og den kommer til å forbli den høyeste for byen har en lov som sier at ingen bygg kan være høyere enn Mont Royal, og denne ligger tett opptil.  Le 1000 ligger selvfølgelig nettopp på 1000, rue De La Gauchetière Ouest og du kjenner den lett igjen pga den trekanta toppen.  I denne bygningen ligger det en skøytebane som er åpen hele året, «Patinoire Atrium Le 1000».  Rundt rinken er det opptil flere fastfoodrestauranter samt bord og stoler sånn at de som ikke går på skøyter kan sitte og se på, nyte en kopp kaffe, surfe litt på nettet eller bare nyte stemningen.  

Vi har vært her mye for tenåringen gikk på skøytekurs her da hun var liten.  Det var ikke få lørdager eller søndager vi tilbrakte her.  Noen ganger hadde vi frokost og kaffe med oss, spesielt når kurset begynte tidlig.  Så hva gjør jeg når jeg sitter her nå?  Snuser inn lukta selvfølgelig og mimrer.

Hvordan kommer du hit?  Bortsett fra å gå rundt og lete etter Montreals høyeste bygning?  Metro Bonaventure, oransje linje.  Følg skiltene.  Du kan gå hit via undergrunnen fra stasjoner på den grønne linja (Peel eller Mc Gill).  Buss 36 stopper også her.

Du kan leie skøyter, hjelmer og lockers hvor du har tingene din.  Det er ikke påbudt med hjelm, men smarte mennesker bruker hjelm.  Jeg kan fremdeles høre smellet av et hode som traff isen her for noen år siden, han som stod ved siden av måtte gå og sette seg for han ble kvalm bare å lyden.  

Det gikk bra, ble «bare» en kraftig hjernerystelse.  Jeg kjenner henne som eide hodet, og hun satt her litt med meg etterpå.  «Det er kanskje en grunn til at vi forlanger at ungene bruker hjelm», sa hun. Jeg var enig og kommenterte at det ikke var mange voksne med hjelm her, kun en faktisk og det var min mann.  Strengt regime her i huset.  Da så hun på meg og sa bestemt: «It will be, next Sunday» Vel, pga hjernerystelsen tok det to uker før familien var tilbake på isen, men da hadde både store og små hjelmer.  

En praktisk ting til: Det er vakter på isen som holder oppsyn med det hele og vær oppmerksom på at vaktene styrer hvilken retning man skal gå på skøyter i sånn at alle går samme veien.  Med jevne mellomrom forandres retningen.  Hver annen time eller noe der omkring vannes og skrapes isen, så da kan man enten sitte rette utenfor isen og vente, eller man kan benytte anledningen til å få seg litt å spise eller drikke.

Det er kaldt her!  Både på isen og nærme rinken, så lange bukser og ei god jakke er godt å ha. Jeg er bare tilskuer, så jeg har faktisk også med meg et lite teppe, ei ekstra jakke eller til og med et håndkle å sitte på.  Sitter du lenger unna rinken er det varmere, men jeg sitter rett ved – fordi det var sånn vi pleide å gjøre det …  Eller kanskje fordi da føler jeg at jeg nesten er på isen, selv om jeg ikke er det. Og det er jo ikke verst.  Det er faktisk temmelig kjekt!

Sommer-skøyting på Atrium Le1000

Har jeg sagt at vi var på vei inn i sommerens første hetebølge?  Eller ikke bare på vei inn, vi var der!  Jeg må bare innrømme at jeg ikke er særlig glad denne heten, men heldigvis er det mye en kan gjøre for å komme seg unna, mange muligheter for innendørs aktiviteter.  Dessuten hadde The Weather Network lovet at dette skulle være den siste dagen av denne hetebølgen, så snart var det tilbake til det mer normale.

Hva gjør man så når det nærmer seg 40 effektive grader ute og luftfuktigheten  ligger som et kvelende teppe over det hele?  Da er det ikke nok med is i colaen!  Vi ville gå på skøyter!

Midt i byen ligger Atrium Le 1000 - Le 1000 etter gateadressen 1000 De La Gauchetière.  Et par gater nedenfor Rue Ste.Cathrine sånn omtrent på Peel, finner du den veldig lett gjenkjennelige bygningen som også er Montreals høyeste.  Buss 36 stopper rett på nedsiden, Metro-stasjonen er Bonaventure på den oransje linja.  I tillegg er bygningen tilknyttet Undergrundsbyen som i seg selv er kjekk å ha når temperaturen stiger om sommeren eller synker om vinteren.

Undergrundsbyen var den veien vi valgte da vi dro til skøytebanen.  Vi tok den grønne linja til Mc Gill og gikk mot Place Villa Maria forbi butikker og restauranter, gjennom jernbanestasjonen (som også ligger under jorda) og mot Bonaventure Metrostasjon til vi kunne følge skiltene mot Atrium Le 1000.  Skøytebanen åpnet ikke før litt utpå dagen, så vi hadde god tid.

Når jeg sier "vi" er det en sannhet med visse modifikasjoner, eller kanskje stemmer det som jeg lærte på et seminar nå nettopp: "Vi" betyr veldig ofte "de andre"....  Jeg går ikke på skøyter.  Jeg tar meg heller av kaffedrikking og fungerer som oppbevaringsvakt.  Jeg har tilbragt mange timer ring-side mens resten av familien har gått på skøyter og det var herlig å være på plass igjen.

Ikke la dere lure av mitt heller lette og sommerlige antrekk...  Det er faktisk ganske kjølig å sitte rett ved isen, så det er nødvendig med en ekstra jakke og gjerne noe å sitte på også.  Rundt rinken er det flere "boder"  hvor man kan få kjøpt mat og drikke og det er også lov å ha med seg medbragt, men det gjorde vi ikke denne gangen. Jeg synes det er herlig å sitte her og se på de som går på skøyter, lese avisa, skrive kort..

Med materialforvalteren trygt plassert med kaffekruset på utsiden av plexiglass-veggen var det tid for familiens to sprekeste å bevege seg på innsiden. Det går an å leie både skøyter og hjelmer, men vi nøyde oss med skøyter og valgte å bruke våre egne sykkelhjelmer.  Det er ikke påbudt med hjelm, men etter å sittet her for noen år siden og sett (og hørt) en bekjent av familien smelle hodet i isen med påfølgende hjernerystelse, har hjelm blitt en fast del av antrekket i vår familie. Man kan også leie lockere til å låse inn klær og verdisaker om man ikke har medbragt anstand. 

 Det var herlig å komme inn og kjøle seg ned litt og for oss som har bodd her og vært her mye, er det jo alltid spesielt å være tilbake og mimre litt i tillegg til alt annet.  Noen ganger kan det være veldig fullt her, men denne dagen var det stille og fint.  Nesten litt for stille kanskje.  Men selv når det er mye folk går det greitt, og vaktene styrer det hele med bestemt hånd.  Og selv om mange canadiere er født med skøyter på beina og omtrent fått det inn med morsmelka, er det mange i alle aldre som tøffer seg opp og prøver dette for første gang.  Jeg satt og beundret noen ungdommer som tydelig ikke hadde hatt skøyter på beina før og det står stor respekt av å prøve.  Det er forresten stativer som nybegynnere og andre som ikke er helt stødige på skøyter kan bruke og støtte seg på, og er det kapasitet, så går det an å leie sin egen instruktør også.

Det som er viktig å være klar over, er at alle må skøyte i samme retning.  Det styres av vaktene og etter en stund blåses det i fløyta og det blir gitt tegn til at nå går vi andre veien.  Det er forresten helt vanlig på flere av utendørsbanene om vinteren også.

Priser:
Voksne 7,5$
Barn under 12 år, 5$
Familie: 20$ (to voksne, to barn)
Skøyteleie: 7$
Hjelmleie: 1$
Locker: 3 - 5 $

Når du har betalt kan du skøyte så lenge det er åpent, men sørg for å få stempel om du går ut slik at du kan komme inn igjen. Åpningstider er fra rundt kl. 11.00, men i helgene er det vanligvis reservert for yngre barn i følge med foreldre den først timen.

Isen prepareres med jevne mellomrom.  Da må alle forlate isen og enten vente inne på området eller man kan går på utsiden og teste ut hva restaurantene har å by på, eller bare følge med på Zambonien som "vasker isen" som husets yngste pleide å si for mange år siden. 

Det var herlig og befriende å gå på skøyter, vi koste oss skikkelig.  Men det er ikke til å legge skjul på at isen bærer preg av sola som skinner inn gjennom glass-taket og av den høye varmen utendørs, så fullt så god som vinter-isen, er den ikke.  Den blir både våt og litt mykere enn når det er kjøligere ute.  Men herlig, det er et flott tilbud å kunne gå på skøyter midt på sommeren enten det er for å slippe unna varmen eller som en kjekk aktivitet for store og små.  

Vi hadde en herlig dag på og ved isen.  Dessverre ble den litt kortere enn planlagt etter at familiens overhode trodde han var yngre enn han er og prøvde seg på noen krumspring som ikke gikk så godt overens med den myke delen av isen...  Sist han prøvde seg på noe lignende, ente det med lårhalsbrudd.  Denne gangen gikk det heldigvis langt bedre. Han ble øyeblikkelig tatt hånd om av en av vaktene. Iherdige protester og "Neida, dette går bra", ble bestemt overhørt og han ble stripset profesjonelt sammen og fikk beskjed om at dette burde noen se nærmere på.  Sykehusets "Emergency"-klinikk var det neste.

Det finnes legeklinikker rundt omkring som man kan oppsøke om slike ting skjer, men de stenger gjerne tidlig og de tar bare et visst antall pasienter i løpet av dagen.  Det er flere sykehus med emergency-avdelinger som man kan oppsøke uten avtale hele døgnet.  Det kan være lange køer, men det er vel vi nordmenn vant med fra legevaktene så vi klarer det.  Mitt tips er likevel å unngå Montreal General.  Vet du ikke hvor du skal dra, kan du ringe 811 til Info-Santé hvor en sykepleier kan gi deg råd både om hva du kan gjøre og hvor du kan henvende deg.  Der kan du få hjelp både på fransk og engelsk.  (Må ikke forveksles med nødnummeret som er 911).  Du vil antageligvis bli spurt etter" Medicare card", men da må du bare si at du er på besøk / turist. 

Vel, vi fikk i alle fall testet at alt fungerte.  Sykehuset skrøt av førsthjelpen han hadde fått på skøytebanen, ventetiden var ikke altfor lang og tre sting rikere og 900$ fattigere kunne han forlate sykehuset noen timer etter uhellet.  Pengene fikk vi tilbake fra Europeiske reiseforsikring i løpet av noen dager, så vi var veldig fornøyde med det også.