Frokost på Chez Cora og rusletur inne og ute Down Town

30.juli 2018

Vi hadde vært en uke på tur, en uke og en dag egentlig - om vi regner med den ekstradagen vi la til for å overnatte på hotell en natt først. Men i Montreal hadde vi vært en uke nå og dagens plan er å ta det ganske rolig og avslappet, og handle litt - for i morgen er det Canada Day og vi skal ut på tur med gode venner. Ryktene sa også at dette var siste dag før vi raser inn i hetebølgen, og som tidligere sagt - vi liker ikke hetebølger. Men det var bare å bli vant med det, for det ble noen av dem denne sommeren. Etterhvert skulle vi bli ganske lei av å rusle i undergrunnen også.

Metro Saint Laurant

Heldige oss bodde bare 5 minutter fra nærmeste metro-stasjon, fantastisk beliggenhet på leiligheten, men dessverre var det ikke lenger lov til å leie ut til turister her, så om vi aldri så mye ønsker, blir dette første og eneste besøk akkurat her. Vel, denne morgenen ruslet vi opp til Saint Laurant metrostasjon og tok metro derfra til Peel. Stasjonene ligger tett i Down Town, så tett at noen steder kan man se fra den ene til den andre gjennom tunnelen. Det betyr at man lett kan gå om man vil, men noen ganger er det godt å slippe. Den grønne metrolinja går parallelt og omtrent under Rue St. Cathrine gjennom sentrum, så alle stasjonene fra Place des Arts til Guy Concordia er mer eller mindre midt i Down Town, og St. Laurant i øst og Atwater i vest ligger rett i utkanten.

Dagens frokost ble inntatt på Chez Cora, rue Drummond et par gater vest for Peel. "Vest" etter Montrealsk måte å se det på... , for det som omtales som øst og vest, nord og sør i byen, passer ikke helt med kompasset...  Vi har spist her mange ganger før, men denne gangen var vi faktisk litt skuffet både over maten og menyen. Det var helt ok, men ikke noe vi kommer til å huske. Familiens yngste savnet pannekakene de hadde før, og selv om Egg Benedict'n var god, var den ikke like god som på Eggspectation eller yndlingsplassen i vårt gamle nabolag.

Construction på Drummond også... 

Første punkt på lista var krysset av og neste punkt er å var å handle litt til morgendagens utflukt. Vi trengte bl.a noen badehåndkler og solhatter.  Det var håndkler i leiligheten, men vi foretrekker å kjøpe våre egne når vi skal ta dem ut av huset, da trenger vi ikke å være så forsiktige. Rette plassen for sånn kjøp, er "Dollar store" - eller rettere sagt "Dollarama" på Alexis Nihon kjøpesenter. Vi kan ta metro'n bort, men det er ikke så langt å gå og temperaturen fin, så vi går.

Halloooo - er det noen våkne her? Det var utrolig stille da vi kom til Alexis Nihon, stille før stormen kanskje. Men det var godt for oss, for da fikk jeg handlet både fargerike håndkler (du får ikke hva som helst for et par dollar liksom...), solhatter og litt annet småtteri. Jeg husker ikke om jeg har sagt det før, men dette er "mitt" kjøpesenter. Det var her vi pleide å handle mest da vi bodde her, begge gangene faktisk. Det et et ikke så altfor stort kjøpesenter med akkurat det vi trenger av butikker, inkl. en flott IGA matvarebutikk og en grei Food court i tredje etasje.

Metro McGill

Place Mont Royal Trust

Så var det å sette seg på Metro'n igjen - til Mc Gill College - midt i Down Town, rett og slett fordi det begynte å bli varmt og vi orket ikke å gå ut, og vi hadde heller ikke lyst til å dra hjem ennå. Montreals metrostasjoner er ganske artige, ingen av dem er nemlig like! Fra McGill gikk vi inn i undergrunnsbyen, som forresten ikke bare ligger under grunnen, det dreier seg om en stor del av byen hvor du kan bevege deg uten å behøve å gå utendørs. Den er bundet sammen av ganger både under  over gateplan. I utgangspunktet er den laget med tanke på den tøffe vinteren, blir det sagt. Men vi har vel brukt den vel så mye og kanskje mer om sommeren. Vinteren kan man kle seg...  Etter å ha ruslet litt rundt her og der, ble vi enige om en tur utendørs igjen - tross alt var det sol og sommer, noe vi ikke hadde vært så bortskjemte med de siste årene. Vi kom oss ut av undergrunnen midt i byen og ruslet ned mot Place des Arts / Place des Spectacles.

Sprinkler på Place des Spectacles / Place des Arts

Denne gangen valgte vi en uterestaurant og ikke trappa foran hovedscenen for å få oss noe drikke. Her satt vi og kikket på livet, på ungene som lekte i fontenen, hørte litt musikk i bakgrunnen og bare koste oss. Vi kunne fått oss noe å spise her også, men bestemte oss for å ta middagen hjemme i stede for. Det kan bli litt mye spising ute, og vi har fremdeles noen uker igjen av ferien. 

Hetebølge på vei...

29.juni 2018

Vi hadde vært i Montreal nesten en uke, og nå var vi på vei inn i den første hetebølgen. Hetebølger hører sommeren med, så det er vi ikke ukjente med, selv om vi ikke er spesielt i glad i dem. Det skremmende denne gangen, var at det skulle vare en uke, og luftfuktigheten kom til å bli så høy at effektiv temperatur ville komme opp til godt over 40 grader.  I ettertid vet vi jo at minst 45 mennesker døde som følge av hetebølgen. Men for oss som er friske og raske, har air-condition i leiligheten og alle muligheter til å finne på ting innendørs og avkjølende aktiviteter utendørs, går det jo helt fint. Selv om det ikke er drømmeværet. Heldigvis er det nok av innendørsaktiviteter og andre nedkjølende ting vi kan gjøre.

Men, denne dagen skulle det "bare"  bli 29 grader, luftfuktigheten skulle ikke bli så gal heller, så det måtte vi nyte. Luftkvaliteten var også god, så i det store og hele ble det en riktig så bra dag!

Bixi - (bysykkel-systemet) i Montreal er veldig praktisk. Vi var så heldige at vi hadde en stasjon rett utenfor leiligheten vår. Det er veldig kjekt når vi har en i husstanden som enkelt og greitt sykler til Markedet for å kjøpe ferskt brød til frokost!

Ikke vondt med fersk baguette til frokost!  Disse fra Atwater Marked er byens beste! Sprø og gode, og med litt god ost og skinke ved siden av, er det skikkelig drømmefrokost. To-dager-gammelt grovbrød med sirup blir liksom ikke det samme...

Rue Ste. Cathrine, rett ved Place des Spectacle / Jazz-festivalen

Inngang til Jazzfestivalen fra øst

Egentlig hadde vi tenkt at vi skulle finne oss en park, alltid godt med litt grønt gress i varmen. Men så endte vi rett og slett opp med å bare rusle litt rundt på Jazzfestivalen. Det var ikke så mye som foregikk midt på dagen, men det er trivelig likevel. Det er passelig folksomt, musikk og mulighet til å få seg både en øl eller en brus, eller en is for den saks skyld. Det er flere boder og Food-trucks som selger både mat og forskjellige typer drikke, både med og uten alkohol. Vi spiste litt, satt i trappa og tok oss en øl, rett og slett bare koste oss!

Det er litt mindre folk enn om kvelden, men stemning likevel.

På Rio Tinto-scenen midt på plassen var det Storband-konsert. Det svingte godt! Alle konsertene her på området er gratis, ingen inngangspenger for å komme inn på plassen. Det eneste man må gjøre, er å åpne vesker og sekker og vise fram innholdet. Alt foregikk fint og vaktene var blide og hyggelige, men vi merket at det var flere sikkerhetsvakter og tiltak enn det har vært tidligere. Sånn har verden blitt.

Etter konserten var det tid for litt nedkjøling i sprinklene. Akkurat denne dagen var det mest barn som benyttet anledningen. Ungene løper rundt her i badetøy, og barnehager fra sentrumsområdet tar også ungene med hit for å leke og kjøle seg ned i vannet. Når hetebølgen setter inn, kommer nok folk i flere aldre til å stikke en arm, et ben eller større deler av kroppen borti for å få kjølt seg ned litt eller mye.

Livet på ferie i storbyen er herlig!

Mr.Steer - den beste burgeren på denne siden av himmelen?

Vel, når restauranten vi egentlig ville gå på, var stengt, og vi var slitne etter en lengre gåtur og absolutt klare for mat, så måtte vi bare finne en annen... Heldigvis er det sjelden langt mellom dem i Montreal.

På Rue Ste Cathrine (1108 Ouest / west), mellom Stanley og Drummond, ligger Mr. Steer som av mange kalles en "institusjon" i Montreal. Restauranten ble åpnet i 1958, i samme gate, men litt lenger øst. Den gangen hadde den plass til 9 personer!  I dag ser restauranten fremdeles ganske liten ut ved første øyekast, men synes bedrar... den plass til 200 gjester.

Den beste burgeren på denne siden av himmelen...

Første dagen vi var her, var det lunsjtid. Da var det egentlig ikke noe valg, vi måtte spise burger og spesialiteten "curly fries".  Ikke fordi de ikke har andre ting på menyen, men fordi det er det de er mest kjent for.   Litt for mye fries for meg, eller kanskje alt for mye, men den var god og burgeren var nesten som jeg skulle ha lagd den selv...  Skikkelig "hjemmelaget" burger av godt kjøtt.

De to andre gangene vi var her, spiste vi frokost. De serverer et godt utvalg av frokost, med og uten burger...  til veldig greie priser. Vi kunne få valgfritt egg med valgfritt tilbehør og mer avanserte eggeretter, inkl stekt egg med burger.  Vi valgte en enkel en: egg og bacon med toast og stekte poteter.  Enkelt og greitt og hyggelig.

Servicen var god, men spesielt den første dama som serverte oss var utrolig. Vi følte oss hjemme fra vi kom inn døra, hun var hyggelig, hadde humor og var effektiv. Nummer to var litt mer avtalt og den siste noe midt i mellom. "Innkasteren" som stod utenfor å reklamerte for byens beste burgers, var morsom i våre øyne, men noen oppfattet ham nok som slitsom.

Vel, vi var her 3 ganger i løpet av de drøye 4 ukene vi var i Montreal, så det må jo bety at vi liker denne plassen.

Byens beste utsikt?

Vi trodde vi visste "alt" om denne byen, men vi visste ikke om Observatoire Place Ville Marie, som ligger midt i byen, 185 meter oppe, på taket av en av skyskraperne. Kanskje er det noe nytt, kanskje var det her sist vi bodde her, uten at vi fikk det med oss. Spiller ingen rolle, det er ikke dumt å gjøre noe for første gang heller...

Jeg kan falle i staver av den norske fjellheimen og får tårer i øynene av å se Lyngsalpene på nært hold, men en flott utsikt over storbyen er ikke å forakte det heller. Alt til sin tid og sitt sted. Å rusle blant skyskraperne og se opp på dem er ganske imponerende det også, det er mange interessante og imponerende bygninger. Det anbefales virkelig å ta seg tid til å kikke på dem og studere dem, ikke bare nedenfra, men ovenfra også. Det kunne vi fra Observatoire Place Ville Maria. Bygningen her er ikke byens høyeste, men pga beliggenheten og avstander føltes det som om vi var på toppen av alt. Utrolig kjekt, og litt pirring av høydeskrekken, som ingen av oss egentlig har. Men det kilte litt i magen da vi så rett ned. Må forresten beklage kvaliteten på bildene som er tatt gjennom glassvinduer av forskjellig renhetsgrad og i forskjellige vinkler på sollyset.

Heisturen opp var en opplevelse i seg selv. Å rase opp 43 etasjer på litt over halvminuttet kjentes i magen (og kanskje enda mer ned igjen). Deretter måtte vi ta en ny heis de siste etasjene opp. Jeg tror at vi endte opp i 47 etasje tilslutt. Der oppe ble vi møtt av 360 graders utsikt. Helt fantastisk. Det koster ca 20 dollar for voksne og litt mindre for barn og studenter å ta heisen opp.

Down Town rett øst for Ville Marie

Selv uten høyeskrekk kjentes det i magen når vi så rett ned fra vinduene. Det var langt ned! 185 meter for å være ganske nøyaktig.

Mot nord-øst, kan såvidt skimte korset på fjellet.

Mot øst med Olympiastadion med tårnet i midten

Mot Place des Arts

Mot sør og lett øst, Bridge Jaques Cartier litt bak til venstre.

Parieserhjulet i Old Port og Biosphere på Ile St.Helen

Mot sør 

Le 1000 - byens høyeste bygning

Place Ville Maria er Montreals 4.høyeste bygning. Den høyeste er og forblir Le 1000. Den er 205 meter høy og holder seg akkurat innenfor særregelen om at ingen får bygge høyere enn fjellet. Det er forresten Place Ville Maria som er det virkelig sentrum av Montreal. Guiden vi hadde på en senere tur, kunne fortelle at dersom du kommer med bil til byen og stiller inn gps'n på Montreal, så vil du havne her. 

Mot fjellet / Mont Royal

Down Town 

Som sagt, bildene er ikke de beste, men opplevelsen var helt topp! Det er jo det viktigste, tross alt. Selv om jeg tar mye bilder, og poster mye, så er jeg opptatt av at ferien skal oppleves i seg selv, ikke kun gjennom mobilen eller kameralinsa. Her oppe kan vi være så lenge vi vil når vi først kommer opp, ingen jager deg ned igjen  stengetid i alle fall. Jeg gikk først en runde og tok bilder, og etter det ble alt pakket ned i sekken og resten av tiden brukte vi til å nyte utsikten og kose oss.  Det er også en restaurant her opp, i 44 etasje, "Les Enfants Terribles", der kan man få seg et bedre måltid med enda bedre utsikt. På travle dager bør man nok bestille bord. Vi derimot tok heisen ned igjen i full fart, 37 sekunder fra topp til bunn! Anbefales!

Endelig er butikkene åpne igjen! Og alt skal helst være som det alltid har vært...

Klart for frokost hjemme!

Nasjonaldagen er over og butikkene åpner igjen - i alle fall noen. Her er det sånn at om en bevegelig helligdag faller på en lørdag eller søndag, blir fredagen eller mandagen fridag. Derfor er ikke byen helt i full drift igjen, men favoritt-kjøpesenteret vårt var åpent i dag, i alle fall de fleste butikkene. Og supermarkedet et par gater herfra var åpent også sånn at vi kunne få kjøpt oss litt mat til frokost hjemme i dag, samt litt andre nødvendigheter.

I tillegg til mat, skulle vi kjøpe sko, noe vi alltid gjør når vi er her. I samme butikken hver gang - jeg har kjøpt gå-skoene mine der siden 2001. Ikke fordi de er så innmari spesielle, tror jeg, men fordi akkurat de skoene jeg liker, får jeg ikke tak i der vi bor i Norge, så derfor har det blitt sånn at det første vi gjør når vi kommer hit, er å kjøpe nye sko til meg. I dag fikk resten av familien nye sko også.

Vi handlet litt andre ting og kikket oss rundt for å se om de faste plassene vår fremdeles var der de skulle være. Noen var der og andre var lagt ned eller flyttet. Ikke akkurat unormalt det, men det blir alltid litt sånn "Å, nei - den er ikke her lenger" - alt skal jo helst være som det alltid har vært...

Etter en liten hvilepause hjemme, ruslet vi ned til Old Montreal for å få oss en enkel middag og for å få oss en kveldstur. Selv på gamle plasser skjer det forandringer. En gammel restaurant som vi pleide å gå på når vi skulle skeie ut med en litt finere middag var lagt ned og blitt klesbutikk, og isbutikken som vi alltid har vært innom var gjort om.  Det store utvalget av is, var minsket ned til en liten disk innerst i butikken. Det var kanskje det mest skuffende! Men bortsett fra det, så er jo det fine med sånn gamle bydeler at det vil aldri skje så store forandringer andre steder enn inni bygningene. Gamlebyen er en typisk turistplass, men det er likevel en stemningsfull bydel å rusle rundt i.

På vei hjem til leiligheten

Vi bor bare 10 minutter å gå fra Gamlebyen, så vi gikk både ned og opp igjen. En fin rusletur det også. Vi går i det hele tatt mye når vi er her, eller når vi er på ferie generelt. Men vi er fremdeles ikke helt tilvendt tidsforskjellen, så vi ble ikke så lenge før vi fant veien hjem igjen. Det blir bedre og bedre dag for dag...

Construction - det graves og bygges overalt.

Vi klarte å sove helt til klokka halv fem i dag morges, og jeg tror jammen meg at vi duppa litt av etter det også. Men klokka syv var vi klare til å starte dagen. Vi hadde ikke så mye å starte med da, for ingen av oss orket å handle i går, så her var det tomt for det meste. Vi brukte den første timen på å rydde litt på plass og stelle oss før vi gikk ut for å finne en plass å spise frokost. Vi bor heldigvis veldig sentralt med kort vei til det meste.

Smoothie med forskjellige bær og med appelsin, banan og mango. Yam!

Two eggs, easy over, potatoes, ham and beans

Vi endte opp på Eggspectation ved Place des Arts. Her har vi vært før - her er det virkelig eggstraordinært... Det å gå ut og spise frokost er noe av det vi gleder oss mest til når vi reiser til Montreal. Vi går jo ut og spiser hjemme av og til også, men det å kunne gå ut å spise frokost til en grei penge, er ikke så vanlig. Det er forresten et tips om man reiser "på budsjett". Bruk "restaurantpengene" på frokost. Det er veldig trivelig, godt utvalg og god mat, og om man ikke skeier veldig ut, ganske rimelig også.

Vanligvis er dette "Den store fiksedagen" for oss. Men i dag er det "Fête nationale du Québec", så da er det mange butikker og kontorer som er stengt. Dermed blir det en litt amputert Fiksedag. I tillegg har vi vært smarte nok til å ordne litt på forhånd også. Bixi-medlemskapene var sjekket og fikset før vi dro, kontantkort til mobilene fikk vi i går av en venn av familien som hadde tatt i mot dem, så de ble registrert før vi la oss i går. Jammen var vi også så heldige at vi ble stoppet av tre unge turister på vei ut av flyplassen, og de spurte om vi ville "arve" Metrokortene som de hadde...  de hadde gyldighet fram til i dag, og det er også såpass nye at vi slipper å fornye dem, det er bare å fylle på enkeltturer eller ukeskort så mye vi vil.

Turistinformasjonen Down Town, på Peel et kvartal sør for Ste Cathrine.

Men en ting måtte vi gjøre - vi "måtte" gå på Turistinformasjonen for å hente noen brosjyrer for å se hva vi skal finne på her denne måneden. Så i kveld har jeg sittet her og bladd gjennom og lest om Montreal, mye kjent og noe nytt.

Det er ikke bare vi som "fikser" - Montreal by fikser og fikser også.

Montreal er en by full av festivaler og andre festiviteter. I kveld er det stor fest på Place des Arts som følge av nasjonaldagen, om en uke eller noe sånn starter Jazzfestivalen og deretter går det slag i slag. Men den aller største, og samtidig mest forstyrrende festivalen "The Orange Cones-festival"... Den opptar hele byen. Montreal har to hoved-årstider når vi snakker om veier: "Vinter med masse snø" som lager kaos og køer i trafikken når snøen laver ned. Den andre starter bare noen dager etter at vinteren er over; -The Orange Cone Festival"- da fylles byen opp med orange kjegler og det graves her og graves der. Det er veier og store veikryss som skal fornyes, repareres eller lages, det er plasser i byen, det er veier som skal forsterkes og rør som skal skiftes ut.

Det var nesten umulig å komme fram til Turistinformasjonen i dag... men vi fant det til slutt. Og å gå derfra og hjem er sånn at nærmer oss å kunne utfordre Henrik Kristoffersen i slalåmløypa neste vinter...

Vel, oransje kjegler eller ikke, vi finner fram dit vi skal, må bare lete litt ekstra noen ganger. Og vi har det fremdeles bra!