Frokost på Chez Cora og rusletur inne og ute Down Town

30.juli 2018

Vi hadde vært en uke på tur, en uke og en dag egentlig - om vi regner med den ekstradagen vi la til for å overnatte på hotell en natt først. Men i Montreal hadde vi vært en uke nå og dagens plan er å ta det ganske rolig og avslappet, og handle litt - for i morgen er det Canada Day og vi skal ut på tur med gode venner. Ryktene sa også at dette var siste dag før vi raser inn i hetebølgen, og som tidligere sagt - vi liker ikke hetebølger. Men det var bare å bli vant med det, for det ble noen av dem denne sommeren. Etterhvert skulle vi bli ganske lei av å rusle i undergrunnen også.

Metro Saint Laurant

Heldige oss bodde bare 5 minutter fra nærmeste metro-stasjon, fantastisk beliggenhet på leiligheten, men dessverre var det ikke lenger lov til å leie ut til turister her, så om vi aldri så mye ønsker, blir dette første og eneste besøk akkurat her. Vel, denne morgenen ruslet vi opp til Saint Laurant metrostasjon og tok metro derfra til Peel. Stasjonene ligger tett i Down Town, så tett at noen steder kan man se fra den ene til den andre gjennom tunnelen. Det betyr at man lett kan gå om man vil, men noen ganger er det godt å slippe. Den grønne metrolinja går parallelt og omtrent under Rue St. Cathrine gjennom sentrum, så alle stasjonene fra Place des Arts til Guy Concordia er mer eller mindre midt i Down Town, og St. Laurant i øst og Atwater i vest ligger rett i utkanten.

Dagens frokost ble inntatt på Chez Cora, rue Drummond et par gater vest for Peel. "Vest" etter Montrealsk måte å se det på... , for det som omtales som øst og vest, nord og sør i byen, passer ikke helt med kompasset...  Vi har spist her mange ganger før, men denne gangen var vi faktisk litt skuffet både over maten og menyen. Det var helt ok, men ikke noe vi kommer til å huske. Familiens yngste savnet pannekakene de hadde før, og selv om Egg Benedict'n var god, var den ikke like god som på Eggspectation eller yndlingsplassen i vårt gamle nabolag.

Construction på Drummond også... 

Første punkt på lista var krysset av og neste punkt er å var å handle litt til morgendagens utflukt. Vi trengte bl.a noen badehåndkler og solhatter.  Det var håndkler i leiligheten, men vi foretrekker å kjøpe våre egne når vi skal ta dem ut av huset, da trenger vi ikke å være så forsiktige. Rette plassen for sånn kjøp, er "Dollar store" - eller rettere sagt "Dollarama" på Alexis Nihon kjøpesenter. Vi kan ta metro'n bort, men det er ikke så langt å gå og temperaturen fin, så vi går.

Halloooo - er det noen våkne her? Det var utrolig stille da vi kom til Alexis Nihon, stille før stormen kanskje. Men det var godt for oss, for da fikk jeg handlet både fargerike håndkler (du får ikke hva som helst for et par dollar liksom...), solhatter og litt annet småtteri. Jeg husker ikke om jeg har sagt det før, men dette er "mitt" kjøpesenter. Det var her vi pleide å handle mest da vi bodde her, begge gangene faktisk. Det et et ikke så altfor stort kjøpesenter med akkurat det vi trenger av butikker, inkl. en flott IGA matvarebutikk og en grei Food court i tredje etasje.

Metro McGill

Place Mont Royal Trust

Så var det å sette seg på Metro'n igjen - til Mc Gill College - midt i Down Town, rett og slett fordi det begynte å bli varmt og vi orket ikke å gå ut, og vi hadde heller ikke lyst til å dra hjem ennå. Montreals metrostasjoner er ganske artige, ingen av dem er nemlig like! Fra McGill gikk vi inn i undergrunnsbyen, som forresten ikke bare ligger under grunnen, det dreier seg om en stor del av byen hvor du kan bevege deg uten å behøve å gå utendørs. Den er bundet sammen av ganger både under  over gateplan. I utgangspunktet er den laget med tanke på den tøffe vinteren, blir det sagt. Men vi har vel brukt den vel så mye og kanskje mer om sommeren. Vinteren kan man kle seg...  Etter å ha ruslet litt rundt her og der, ble vi enige om en tur utendørs igjen - tross alt var det sol og sommer, noe vi ikke hadde vært så bortskjemte med de siste årene. Vi kom oss ut av undergrunnen midt i byen og ruslet ned mot Place des Arts / Place des Spectacles.

Sprinkler på Place des Spectacles / Place des Arts

Denne gangen valgte vi en uterestaurant og ikke trappa foran hovedscenen for å få oss noe drikke. Her satt vi og kikket på livet, på ungene som lekte i fontenen, hørte litt musikk i bakgrunnen og bare koste oss. Vi kunne fått oss noe å spise her også, men bestemte oss for å ta middagen hjemme i stede for. Det kan bli litt mye spising ute, og vi har fremdeles noen uker igjen av ferien. 

Canal de Lachine - kanalen til Kina...

Jeg har ikke skrevet noe på noen dager nå, er jo tross alt på ferie...  Men nå er det tid for å gå litt tilbake i tid og ta en tur langs Canal de Lachine, et utrolig flott rekreasjonsområdet langs den gamle kanalen. Her kan man gå, jogge, sykle, gå på rollerblades eller kjøre båt på kanalen. Vi valgte gå-metoden denne dagen, men mannen i huset har allerede hatt seg et par sykleturer her tidligere i ferien.

Resto-Café Quoi De N'Oeuf, Rue Notre Dame Ouest

Eggs Benedicts Asparagus.... yam!

Vi startet med frokost på en av våre gamle nabolagsrestauranter, Resto-Café Quoi De N'Oeuf. Der imponerte vi kelneren vår med å drikke kaffen "svart" - "You guys are really brave people" var kommentaren, og vi kunne ikke annet enn å le litt for oss selv da han kom tilbake litt senere og spurte "Do you want more of that black coffee?" Det gjorde vi selvfølgelig. Frokosten smakte like godt som vi husket og servicen like god og hyggelig. Og jeg mener det helt alvorlig; De har de beste Eggs Benedicts!

Marché Atwater

Vi startet turen ved "The Market" - Atwater Market hvor vi fant en skyggeplass hvor vi smurte oss godt inn med solkrem. Markedet har vært her siden 1982, før det har bygningen vært brukt til andre ting. Dette er "vårt" marked, vi bodde vare 7-8 minutters gange herfra. Og her er vi stadig innom! Rett bak The Market går "Atwater Footbridge" over til den andre siden av kanalen hvor turen mot Old Port kan begynne.

St.Gabrial lock / sluse

Canal de Lachine fikk etter sigende navnet sitt da europeiske oppdagere lette etter vesterveien til Kina. St. Lawrence-elva og innsjøene lenger inne, gjør at det er mulig å komme seg helt inn til de store sjøene i USA, men elva's mange stryk gjorde det vanskelig. Allerede på slutten av 1680-tallet begynte man å snakke om å lage en kanel som kunne hjelpe båtene til å gå utenom strykene, men først i 1821 ble planene satt ut i live, fire år senere ble den tatt i bruk. Da var kanalen 14 km lang og hadde 7 sluser.

Allerede 15 år senere måtte slusene utvides fordi båtene var blitt for større. De 7 slusene ble bygget større og ble til 5. Fra 1873 til 1885 måtte slusene utvides på nytt. Deretter var kanalen i drift i fram til 1950-tallet, da begynte båtene for alvor å bli for store. Kanalen hadde også nådd grensen for hvor mye den kunne utvides. Det ble bestemt at det skulle lages en ny "vei", "St. Lawrence Seaways" på andre siden av elva. Den ble åpnet i 1959. Det er også en historie jeg kunne skrive mye om, men slapp av - det får jeg spare til en annen gang.

I 1970 ble kanalen stengt for godt. Dette var jo en periode hvor mye gammelt skulle rives eller ødelegges (og glemmes eller gjemmes?), ikke bare her, men i Europa og Norge også. Jeg kan jo bare nevne plasser som Tyholmen i Arendal, Sandvika i Bærum og Sjøgata i Mosjøen. Hadde det ikke vært for noen, i noens øyne sikkert både sære og plagsomme, "aktivister" som stod på og kjempet i mot, hadde flere av disse stedene vært sanert. Det gjelder antageligvis også Old Montreal og andre gamlebyer. Sandvika ble rasert, men de andre stedene ble reddet. Det ble også stopp på ødeleggelsene av Canal de Lachine, og i 1977 var det laget sykkelsti langs hele kanalen. Nå er området blitt erklært som "a National Historic Site of Canada". Det offisielle navnet er "the Lachine Canal National Historic Site of Canada" Kanalen er pusset opp igjen i sin helhet og alle slusene er i orden igjen. Nytte-trafikkens tid er definitivt over, men den brukes til fritidsbåter og sightseeingturer.

Det ble en lang historisk tur - nå tilbake til i dag! Som jeg skrev i begynnelsen av innlegget, så er dette nå i dag mest av alt et kjempefint område enten du vil sykle, rollerblade, gå, løpe og eller bare finne deg et sted å sitte ned. Det siste legges det også mer og mer tilrette for. På kanalen kan du leie båt, kano eller tråbåt. Det eneste det ikke er lov til her er å bade.

Reparasjonsarbeid langs kanalen ikke så langt fra Atwater Marked.

Flere steder det går an å sette seg ned.

Nå foregår det store konstruksjonsarbeider både her som vi var ute og gikk og andre steder langs kanalen. Det skal repareres og tilrettelegges mye i årene som kommer.  Deler av kanalen og området ved siden av er stengt av sikkerhetsmessige grunner, bl.a fordi de gamle murene er i ferd med å rase ut. Det er rotete og litt kaotisk nå og kommer til å ta noen år, men det blir helt sikkert kjempebra når det er ferdig.

Det bygges også ekstremt mye nytt langs kanalen. Historisk sett er dette er dette et litt fattig strøk med fabrikkbygninger, lagerbygninger og boliger for arbeidsfolk og dem som ikke har så mye. Mange kunsterer og små personlige næringsdrivende har hatt sine kontorer, studioer, arbeidslokaler her. Men nå er det på god vei inn i å bli hipt og rikt med enorm boligutbygning som ikke er for dem med mindre penger. Det blir pent å se på, veldig strømlinjeformet og litt luksuriøst enkelte steder, men mange av dem som har bodd og jobbet her, har ikke råd til det lenger.

Men kreative sjeler og vilje til å finne på noe "crazy" finnes fremdeles. Plutselig dukket det opp en Metrostasjon der langt unna nærmeste skinnegang: "La Station F-MR " må være en vill ide noen fikk og har klart å gjennomføre.

Station F-MR

Jeg har kjørt mye metro i min tid, men dette er første gangen jeg har fått servering i en...

En liten butikk...

Mange av de gamle metrovognene fra 1967 blir nå (endelig) byttet ut, og her nede ved kanalen har det altså blitt laget en slags pop-up "sommerlandsby" med servering med og uten alkohol, utstillinger, utsalg av forskjellige saker og ting fra lokale kunstnere, konsertscene og you name it.  Etter det jeg har skjønt, skal dette bare stå i sommer, antageligvis fram til september eller noe rundt der. Men jeg har også hørt at det er planer om å bygge opp noe permanent senere. 

Vi handlet litt, tok oss litt å drikke og kikket litt rundt før vi gikk videre. 

Station Wellington 

Turen langs kanalen er i overkant av 4 km lang, en skikkelig fin tur en passelig varm sommerdag. Når vi nærmer oss Old Port / Old Montreal som er målet for dagen og enden på turen, kommer vi til gamle jernbanelinjer. Noen av dem er fremdeles i bruk. Akkurat her var det tidligere en jernbanestasjon, Station Wellington. Er du historisk interessert så finner du mye interessant informasjon på oppslag underveis, og er du ikke så får du deg i alle fall en fin tur!

I dag skal du få være med oss på tur til Little Italy!

Vi har sett på værmeldingen nå, eller ikke bare nå, vi følger alltid godt med på den når vi er her, enten det er sommer eller vinter. Været er nydelig nå, rundt 24-25 grader, lav luftfuktighet og bra luftkvalitet - det er sånne dager vi bør bruke til å gå "gatelangs". Allerede fra i morgen begynner det å bli varmere og til helga blir det hett, fuktig og den kombinasjonen gir gjerne dårligere luftkvalitet også. Tross alt befinner vi oss midt i en storby. Når varmen øker, blir det å finne parker, grønne lunger og skygge, og når det blir for varmt kryper vi innendørs - undergrunnen, kjøpesenter, museum osv. Så stikker vi hodet fram igjen når det verste er over...

Gelaterie Pierino, nydelig hjemmelaget gelato / iskrem

Vel, tilbake til Little Italy / Petit Italie. Planen er å ta Metroen opp, rusle litt rundt, spise is og få oss en god pizza eller pastarett til lunsj eller middag, alt etter hvor lenge vi bestemmer oss for å være.

Allerede på 1600-tallet kom de første Italienske innvandrerne til Montreal. Det var håndverkere, handelsmenn og soldater. Utover 1800-tallet kom det også en god del Italienere som bare skulle være en kortere periode som gruvearbeidere og jernbanearbeidere. Etterhvert kom det flere som bosatte seg fast og de hadde med seg koner og barn. Nå begynte de å bosette seg i et område nord i byen, og sakte, men sikkert ble "Little Italy" til. Også på 1900-tallet, og spesielt etter 2. verdenskrig, har det kommet mange italienere til Quebec og mange av dem har slått seg ned i Montreal. Selv om langt fra alle har slått seg ned i dette området, er det fremdeles "Little Italy" som omtales som "Hjertet av Italia".  I dag er dette et trivelig område med små butikker, kafeer, restauranter, god atmosphere, byens største "Farmers marked" (Og det er STORT, for stort sett for oss) og Gelato - italiensk is!

Metro De Castelnau

Du kan starte turen med å ta Metro til De Castelnau, Jean Talon eller Beaubien. Fra de to første går du sørover, fra den siste nordover. Hvordan du vet om du går Sør eller Nord? Er gatenumrene synkende går du sørover. Det gjelder alle gater som går Nord - Syd. Gater som går Øst-Vest starter på 0 ved St.Laurant, så stiger numrene jo lenger unna St.Laurant du kommer. Men det gjelder på begge sider, derfor finner du adresser av typen 100 gate X, est og 100 gate X ouest.  Well, vi tok metro'n til De Castelnau og gikk sørover på St.Laurant.

Fargerike hus eller fargerike utvendige trapper er et veldig vanlig syn både i Little Italy og andre deler av Montreal. Dette har vært bydeler hvor folk ikke har vært veldig rike, og det å bygge trappene utvendig var en måte å både spare plass og oppvarming på. Det er utrolig sjarmerende, men ikke bare enkelt om vinteren når kulda setter inne og trappene dekkes med snø og is.

Fotballinteressen er stor i denne delen av byen, og det er kort mellom plasser med muligheter til å samles for å se VM som nå pågår. Dessverre er ikke Italia med denne gangen, synd for oss turister også det, for stemningen hadde vært magisk her om de hadde vært det. Men VM er populært her likevel, og man heier på alle, unntatt Sverige...   "Heia alle sammen, unntatt Sverige" (For ikke-fotballinteresserte: det var Sverige som sørget for at Italia ikke kom til VM)

Har du smakt iskrem / gelato (det er nemlig viktig å påpeke at vi egentlig snakker om gelato, ikke "vanlig" iskrem) med Sitron og Basilikum? Det hørtes så rart ut at jeg bare måtte smake. De to første skjeene var litt merkelige, men så begynte det å bli virkelig godt. Hjernen måtte bare vende seg til at det var is, ikke pasta... 

Parc Dante

Montreal er full av parker og grønne lunger, og Little Italy er ikke noen unntak. Her kan man kjøle seg ned litt i skyggen, drikke litt vann eller spise litt medbragt mat. Enten man har det medbragt hjemmefra eller har plukket opp noe underveis. Vi bare slappet av litt i skyggen før vi gikk videre for å finne en plass å spise lunsj. Kan jo ikke forlate området her uten å spist pizza eller pasta. I alle fall mente familiens yngste det.

Boulevard St.Laurant

Madonna della Difesa Church

Hjem igjen tok vi bussen. Buss 55 går hele veien ned til sentrum. Den går St. Laurant opp og Clark ned igjen. Bussen er ganske travel, men det er en fin og billig måte å få sett seg om det også.

Små glimt litt herfra og derfra ... Down the memory line... part 1

I 2012 klarte jeg rett og slett ikke å gå ned her.  Vi gikk fort forbi en gang, men det var for nært og selv om vi visste at vi hadde gjort det rette med å flytte, så var det likevel vanskelig. I 2015 der i mot var det helt ok, og da vi til og med traff en gammel nabo som kjente oss igjen, var det bare koselig og gode minner. Nå, i 2018, savner jeg fremdeles leiligheten og nabolaget.

Vilt og vakkert langs St. Lawrence-elva mellom LaSalle og Verdun. Fra en av mannen i husets sykkelturer. Det er lett å skjønne hvorfor det ble bygget kanal. I dag brukes ikke kanalen, men de store båtene går opp mot fastlandet på mot South Shore for der har de laget en renne for båttrafikken.

Har du ikke sykkel, så kan du leie deg en Bixi eller leie sykkel på et av utleiestedene i Gamlebyen ellr nær Atwater Marked. Vi liker Bixi, men ikke glem å lese "bruksanvisningen". Du kan jo begynne med å lese dette HER. Bixi er et bysykkelsystem som er beregnet på kortere etapper. Klarer du det er det absolutt en god deal, men rekker du ikke å sette sykkelen i en ny stasjon innen tiden, så kan det fort bli dyrt.

Gå, sykle eller rollerblade langs Canal Lachine, bare pass på at det er det ofte kan være forskjell på hvor man sykler og hvor man går. Følge med! Stort sett går man ikke til fots på sykkelstiene. Eller lei en kano fra en av utleiestedene nær Atwater Marked.

Stopp og ta en øl og kanskje litt å bite i på Terrasse St. Ambroise før du går videre eller snur og går tilbake mot byen. Anbefales! Barn / ungdom under 18 år har adgang til terrassen i følge med voksne fram til klokka 20.00. I Quebec er uterestaurantene røykfrie!  De var ikke det sist vi var i Montreal, men det er de nå, og det gleder vi oss til!