onsdag 27. juni 2018

I dag skal du få være med oss på tur til Little Italy!


Vi har sett på værmeldingen nå, eller ikke bare nå, vi følger alltid godt med på den når vi er her, enten det er sommer eller vinter. Været er nydelig nå, rundt 24-25 grader, lav luftfuktighet og bra luftkvalitet - det er sånne dager vi bør bruke til å gå "gatelangs". Allerede fra i morgen begynner det å bli varmere og til helga blir det hett, fuktig og den kombinasjonen gir gjerne dårligere luftkvalitet også. Tross alt befinner vi oss midt i en storby. Når varmen øker, blir det å finne parker, grønne lunger og skygge, og når det blir for varmt kryper vi innendørs - undergrunnen, kjøpesenter, museum osv. Så stikker vi hodet fram igjen når det verste er over...

Gelaterie Pierino, nydelig hjemmelaget gelato / iskrem

Vel, tilbake til Little Italy / Petit Italie. Planen er å ta Metroen opp, rusle litt rundt, spise is og få oss en god pizza eller pastarett til lunsj eller middag, alt etter hvor lenge vi bestemmer oss for å være.


Allerede på 1600-tallet kom de første Italienske innvandrerne til Montreal. Det var håndverkere, handelsmenn og soldater. Utover 1800-tallet kom det også en god del Italienere som bare skulle være en kortere periode som gruvearbeidere og jernbanearbeidere. Etterhvert kom det flere som bosatte seg fast og de hadde med seg koner og barn. Nå begynte de å bosette seg i et område nord i byen, og sakte, men sikkert ble "Little Italy" til. Også på 1900-tallet, og spesielt etter 2. verdenskrig, har det kommet mange italienere til Quebec og mange av dem har slått seg ned i Montreal. Selv om langt fra alle har slått seg ned i dette området, er det fremdeles "Little Italy" som omtales som "Hjertet av Italia".  I dag er dette et trivelig område med små butikker, kafeer, restauranter, god atmosphere, byens største "Farmers marked" (Og det er STORT, for stort sett for oss) og Gelato - italiensk is!

Metro De Castelnau

Du kan starte turen med å ta Metro til De Castelnau, Jean Talon eller Beaubien. Fra de to første går du sørover, fra den siste nordover. Hvordan du vet om du går Sør eller Nord? Er gatenumrene synkende går du sørover. Det gjelder alle gater som går Nord - Syd. Gater som går Øst-Vest starter på 0 ved St.Laurant, så stiger numrene jo lenger unna St.Laurant du kommer. Men det gjelder på begge sider, derfor finner du adresser av typen 100 gate X, est og 100 gate X ouest.  Well, vi tok metro'n til De Castelnau og gikk sørover på St.Laurant.




Fargerike hus eller fargerike utvendige trapper er et veldig vanlig syn både i Little Italy og andre deler av Montreal. Dette har vært bydeler hvor folk ikke har vært veldig rike, og det å bygge trappene utvendig var en måte å både spare plass og oppvarming på. Det er utrolig sjarmerende, men ikke bare enkelt om vinteren når kulda setter inne og trappene dekkes med snø og is.


Fotballinteressen er stor i denne delen av byen, og det er kort mellom plasser med muligheter til å samles for å se VM som nå pågår. Dessverre er ikke Italia med denne gangen, synd for oss turister også det, for stemningen hadde vært magisk her om de hadde vært det. Men VM er populært her likevel, og man heier på alle, unntatt Sverige...   "Heia alle sammen, unntatt Sverige" (For ikke-fotballinteresserte: det var Sverige som sørget for at Italia ikke kom til VM)



Har du smakt iskrem / gelato (det er nemlig viktig å påpeke at vi egentlig snakker om gelato, ikke "vanlig" iskrem) med Sitron og Basilikum? Det hørtes så rart ut at jeg bare måtte smake. De to første skjeene var litt merkelige, men så begynte det å bli virkelig godt. Hjernen måtte bare vende seg til at det var is, ikke pasta... 

Parc Dante

Montreal er full av parker og grønne lunger, og Little Italy er ikke noen unntak. Her kan man kjøle seg ned litt i skyggen, drikke litt vann eller spise litt medbragt mat. Enten man har det medbragt hjemmefra eller har plukket opp noe underveis. Vi bare slappet av litt i skyggen før vi gikk videre for å finne en plass å spise lunsj. Kan jo ikke forlate området her uten å spist pizza eller pasta. I alle fall mente familiens yngste det.

Boulevard St.Laurant

Madonna della Difesa Church


Hjem igjen tok vi bussen. Buss 55 går hele veien ned til sentrum. Den går St. Laurant opp og Clark ned igjen. Bussen er ganske travel, men det er en fin og billig måte å få sett seg om det også.


mandag 25. juni 2018

Endelig er butikkene åpne igjen! Og alt skal helst være som det alltid har vært...

Klart for frokost hjemme!

Nasjonaldagen er over og butikkene åpner igjen - i alle fall noen. Her er det sånn at om en bevegelig helligdag faller på en lørdag eller søndag, blir fredagen eller mandagen fridag. Derfor er ikke byen helt i full drift igjen, men favoritt-kjøpesenteret vårt var åpent i dag, i alle fall de fleste butikkene. Og supermarkedet et par gater herfra var åpent også sånn at vi kunne få kjøpt oss litt mat til frokost hjemme i dag, samt litt andre nødvendigheter.



I tillegg til mat, skulle vi kjøpe sko, noe vi alltid gjør når vi er her. I samme butikken hver gang - jeg har kjøpt gå-skoene mine der siden 2001. Ikke fordi de er så innmari spesielle, tror jeg, men fordi akkurat de skoene jeg liker, får jeg ikke tak i der vi bor i Norge, så derfor har det blitt sånn at det første vi gjør når vi kommer hit, er å kjøpe nye sko til meg. I dag fikk resten av familien nye sko også.

Vi handlet litt andre ting og kikket oss rundt for å se om de faste plassene vår fremdeles var der de skulle være. Noen var der og andre var lagt ned eller flyttet. Ikke akkurat unormalt det, men det blir alltid litt sånn "Å, nei - den er ikke her lenger" - alt skal jo helst være som det alltid har vært...



Etter en liten hvilepause hjemme, ruslet vi ned til Old Montreal for å få oss en enkel middag og for å få oss en kveldstur. Selv på gamle plasser skjer det forandringer. En gammel restaurant som vi pleide å gå på når vi skulle skeie ut med en litt finere middag var lagt ned og blitt klesbutikk, og isbutikken som vi alltid har vært innom var gjort om.  Det store utvalget av is, var minsket ned til en liten disk innerst i butikken. Det var kanskje det mest skuffende! Men bortsett fra det, så er jo det fine med sånn gamle bydeler at det vil aldri skje så store forandringer andre steder enn inni bygningene. Gamlebyen er en typisk turistplass, men det er likevel en stemningsfull bydel å rusle rundt i.


På vei hjem til leiligheten




Vi bor bare 10 minutter å gå fra Gamlebyen, så vi gikk både ned og opp igjen. En fin rusletur det også. Vi går i det hele tatt mye når vi er her, eller når vi er på ferie generelt. Men vi er fremdeles ikke helt tilvendt tidsforskjellen, så vi ble ikke så lenge før vi fant veien hjem igjen. Det blir bedre og bedre dag for dag...


Construction - det graves og bygges overalt.

Vi klarte å sove helt til klokka halv fem i dag morges, og jeg tror jammen meg at vi duppa litt av etter det også. Men klokka syv var vi klare til å starte dagen. Vi hadde ikke så mye å starte med da, for ingen av oss orket å handle i går, så her var det tomt for det meste. Vi brukte den første timen på å rydde litt på plass og stelle oss før vi gikk ut for å finne en plass å spise frokost. Vi bor heldigvis veldig sentralt med kort vei til det meste.

Smoothie med forskjellige bær og med appelsin, banan og mango. Yam!

Two eggs, easy over, potatoes, ham and beans

Vi endte opp på Eggspectation ved Place des Arts. Her har vi vært før - her er det virkelig eggstraordinært... Det å gå ut og spise frokost er noe av det vi gleder oss mest til når vi reiser til Montreal. Vi går jo ut og spiser hjemme av og til også, men det å kunne gå ut å spise frokost til en grei penge, er ikke så vanlig. Det er forresten et tips om man reiser "på budsjett". Bruk "restaurantpengene" på frokost. Det er veldig trivelig, godt utvalg og god mat, og om man ikke skeier veldig ut, ganske rimelig også.

Vanligvis er dette "Den store fiksedagen" for oss. Men i dag er det "Fête nationale du Québec", så da er det mange butikker og kontorer som er stengt. Dermed blir det en litt amputert Fiksedag. I tillegg har vi vært smarte nok til å ordne litt på forhånd også. Bixi-medlemskapene var sjekket og fikset før vi dro, kontantkort til mobilene fikk vi i går av en venn av familien som hadde tatt i mot dem, så de ble registrert før vi la oss i går. Jammen var vi også så heldige at vi ble stoppet av tre unge turister på vei ut av flyplassen, og de spurte om vi ville "arve" Metrokortene som de hadde...  de hadde gyldighet fram til i dag, og det er også såpass nye at vi slipper å fornye dem, det er bare å fylle på enkeltturer eller ukeskort så mye vi vil.

Turistinformasjonen Down Town, på Peel et kvartal sør for Ste Cathrine.

Men en ting måtte vi gjøre - vi "måtte" gå på Turistinformasjonen for å hente noen brosjyrer for å se hva vi skal finne på her denne måneden. Så i kveld har jeg sittet her og bladd gjennom og lest om Montreal, mye kjent og noe nytt.



Det er ikke bare vi som "fikser" - Montreal by fikser og fikser også.

Montreal er en by full av festivaler og andre festiviteter. I kveld er det stor fest på Place des Arts som følge av nasjonaldagen, om en uke eller noe sånn starter Jazzfestivalen og deretter går det slag i slag. Men den aller største, og samtidig mest forstyrrende festivalen "The Orange Cones-festival"... Den opptar hele byen. Montreal har to hoved-årstider når vi snakker om veier: "Vinter med masse snø" som lager kaos og køer i trafikken når snøen laver ned. Den andre starter bare noen dager etter at vinteren er over; -The Orange Cone Festival"- da fylles byen opp med orange kjegler og det graves her og graves der. Det er veier og store veikryss som skal fornyes, repareres eller lages, det er plasser i byen, det er veier som skal forsterkes og rør som skal skiftes ut.

Det var nesten umulig å komme fram til Turistinformasjonen i dag... men vi fant det til slutt. Og å gå derfra og hjem er sånn at nærmer oss å kunne utfordre Henrik Kristoffersen i slalåmløypa neste vinter...

Vel, oransje kjegler eller ikke, vi finner fram dit vi skal, må bare lete litt ekstra noen ganger. Og vi har det fremdeles bra!


lørdag 23. juni 2018

På vei

 

Jeg elsker flyplasser – spesielt om morgenen. Det er noe med denne temmelig avslappede stemningen, ispedd litt travelhet og usikkerhet. Hvor skal jeg? Hvor er gaten? Rekker jeg flyet? I dag er det lørdag, og da er det mest avslappethet. De aller fleste er kledd og utstyrt til ferie, travle buisness-folk med stresskofferter er det ikke mange av.

Det er deilig å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Familiens yngste ble plukket ut til sporadisk narko-kontroll, så da har vi prøvd det. Vi andre gled lett gjennom. Det er alltid litt spennende det også, selv om vi vet at vi har alt i orden.


Jeg haaaater å være sent ute, i alle fall når vi skal ut å fly. Da har vi alltid god tid. I dag var det enkelt, for vi startet reisen i går og har overnattet på hotell så nærme flyplassen at det var lenger å gå fra langtidsparkeringen enn fra hotellet …  I går bare slappet vi av på hotellrommet etter å ha spist en god middag i restauranten. Herlige senger var det også, en et lekkert bad

Det har vært en travel jobbeuke, og det er alltid litt travelt med pakking og klargjøring av huset før en lang ferie, så det var utrolig deilig å bare sette seg i bilen etter jobb i går og dra av gårde.
Sist gang vi fløy til Canada fra Sola, var vi særdeles lite fornøyd med servicen og tempoet ting gikk i. Denne gangen gikk det langt bedre, og det var langt mindre kø. Nå er vi klare til en god dagsetappe på reise, om alt er i rute, lander vi i Montreal om 9 timer og 50 minutter.


Vi flyr KLM denne gangen, og som vanlig er servicen upåklagelig. Vi er litt forsinka fra Amsterdam, men vi lander til planlagt tid og da er det bare å ta beina fatt. Schiphol er stor... og vi har bare 1 1/2 time på oss. Med en eviglang kø gjennom passkontrollen er ikke det mer enn vi trenger. Så nesten ut som om vi kom midt i lunsjen eller noe sånn, for det var bare to luker som var betjent da vi kom. Etterhvert ble det åpnet flere og vi kom oss greitt gjennom.


Flyturen over Atlanterhavet gikk fint, ingenting å klage på, det er bare temmelig kjedelig, så det var deilig å komme fram. Passkontroll, bagasjehenting og tollpassering gikk fort og greitt og plutselig satt vi der i taxien på vei inn til byen og leiligheten vår. Vi hadde ikke kjørt lenge før følelsen av å være hjemme dukket opp! Den velkjente følelsen av Montreal's lyder og lukter og stemning! Det er som å komme hjem denne gangen også!

lørdag 16. juni 2018

Forberedelsler: Flybilletter


Å finne flybilletter er nesten en egen idrettsgren.... og nesten en risikosport... Det er mange meninger om når det lønner seg å bestille, så og så mange måneder / uker før, rett før, lenge før...  Rett før utgår av seg selv, i alle fall for oss som også skal finne oss en plass og bo og feriebudsjettet ikke er utømmelig. Og det er det ikke hos oss.

Vi har nå holdt på med å bestille billetter mellom Norge og Canada med jevne mellomrom i 13 år. Det gjør at vi har en viss formening om hvor mye vi må regne med å betale. Det er også ganske lurt å begynne med å søke via et av disse nettselskapene som påstår at de finner de billigste billettene til deg. Jeg bruker vanligvis Expedia eller Restplass som utgangspunkt, av den enkle grunn at det var dem som var mest tilgjengelig da vi begynte å lete etter billetter i 2005. I dag finnes det jo flere muligheter, men gammel vane vond og vende...  Deretter sjekker jeg de enkelte flyselskapene direkte, og de siste årene har det faktisk vært det beste.

Tidligere har vi flydd KLM, Air Canada, og Lufthansa/SAS. Vi fløy Lufthansa i 2015, og det var veldig bra. Gode fly og god service. Air Canada har greie fly, men vi har aldri blitt imponert over servicen om bord, den har rett og slett vært elendig. Så skal vi fly med dem, skal det være så billig at vi er villige til å overse servicen. KLM er favorittselskapet her i huset, spesielt til den yngste. Vår klage er at de har hatt litt trangt mellom setene, men ellers har servicen alltid vært kjempegod, fantastisk å reise med barn med dem, vi har hatt barn som har reist alene og i det hele tatt, vi er veldig fornøyde med KLM.

Jeg begynte i fjor høst å sjekke flypriser. Erfaringen er nemlig å sjekke med jevne mellomrom og bare slå til når det dukker opp noe som ser ok ut. På høsten var det Iceland Air som var desidert billigst (eller minst dyrt), og vi ble etterhvert innstilt på å reise med Iceland Air. Noen nettsøk viste at de fikk gode tilbakemeldinger både på fly, service og flybytte underveis. Det går nemlig ikke fly direkte fra Norge til Canada, verken med Island eller andre. Ryktene sier at Norwegian vil starte opp med direkte-flyvinger, men foreløbig har ikke det kommet i gang.


Flybillettene ble kjøpt i romjula og denne gangen flyr vi KLM igjen, for plutselig helt ut av det blå, dukket det opp billetter på passelig tidspunkt til en ok pris, og mye billigere enn vi hadde funnet på høsten. Merkelig nok, for da var Iceland Air plutselig blitt mye dyrere, det samme med SAS / Lufthansa. Da var det bare å dra fram et passelig kredittkort og kjøpe billetter før KLM ombestemte seg...  Hva som har skjedd med flyprisene etter det, aner jeg ikke. For når billettene først er kjøpt, slutter jeg å sjekke priser. Men for moro skyld sjekket jeg nå for ikke så lenge siden, og da kostet billettene MYE mer.

Det man virkelig kan spare på er å være fleksibel med datoer og dager. Der kan det være store prisforskjeller. Bare ikke gjør som jeg gjorde for noen år siden - jeg fant en kjempegod pris, bestilte den og oppdaget for sent at jeg hadde bestilt en uke mer enn jeg skulle. Så besparelsen skrumpet fort inn når vi måtte være en uke ekstra...  Det lønte seg ikke... men vi hadde det kjekt da...