Vi må bare innom her: Rue St. Denis!

Hva er det som gjør, når man kommer en ny plass, at den første følelsen bare er så riktig? At det er som å komme til en plass en alltid har ønsket seg å komme til, uten å vite at man har ønsket det? Hvorfor følte jeg meg umiddelbart hjemme i denne byen som jeg snaut nok hadde hørt om før vi dro hit?

Det samme med steder innen byen, steder eller gater eller hus som man liksom må tilbake til, av gode eller ikke fullt så dårlige grunner. Første gang jeg husker noe fra  Rue St. Denis var en gang vi kjørte den med bil rett før jul. Grunnen til at jeg vet at det var jul, er at jeg ser for meg pyntede juletrær langs gata. Det kan forsåvidt ha vært etter jul også, for julelysene blir gjerne stående en stund etter jul - de får lyse opp mørketida litt lenger enn bare i desember. Vi bestemte oss i alle fall får å gå den ned ved en passende anledning og før julelysene slukket. Siden har det vært en gate som vi liker å gå i. Første gangen tok vi Metroen helt opp til øverste stasjonen i gata, Jean Talon, men det er egentlig for langt. Ikke bare for langt å gå, men de øverste stykket er ikke så spennende.

Laurier Metrostasjon

Den første turen vi gikk her var fin, men lang og etterhvert kald. Men vi har hatt flere turer senere, i langt varmere. Oftest tar vi Metro'n til Laurier, da er det en fin og ikke altfor lang spasertur nedover. Eller, lengde er vel relatlivt. Fra Laurier og ned til Rue Ste Cathrine er det omtrent 3,5 km. Det går fort en time og vel så det, om man ikke tar det som en løpsøvelse. Gata er en eneste lang rekke med små butikker, restauranter, kafeer og trivelig bygninger. Og biltrafikk. Den er ikke til å komme utenom.

Det er fine fortau å gå på og stort sett parkeringsplasser langs gata, så da får man ikke trafikken helt innpå seg. Det er forresten ikke bare butikker og restauranter man går forbi, folk bor her også! Men aller triveligst synes jo vi det er med alle de små kafeene og restaurantene. Utover kvelden blir det mye mer liv enn det var akkurat på den tidlige ettermiddagen som vi ruslet nedover her sist. Brûlerie St. Denis er en av de plassene hvor vi gjerne stikker innom for en kaffe, litt kaffemat eller litt lunsj - alt etter hva som passer der og da.

Nesten nede ved Rue Ste Cathrine var det tid for is! Aldri galt med is når man er ute og går om sommeren!

Junk-food for glade vandrere!

Montreal er en trygg by å bevege seg til fots i, og det gjør vi. Vi går langt og ofte. I tillegg til at byen er trygg, men ikke glem å bruke hodet, så er det tre ting som gjør at det er helt greitt å legge ut på lengre fotturer.

1. Det går (nesten) alltid en buss og den går (nesten) alltid til en metrostasjon, så er du på ville veier eller begynner å bli i overkant sliten i beina, så hopp på en buss, gå av på første Metrostasjon og finn en metro som tar deg til en plass du er kjent eller bor.

2. Det finnes alltid en park eller et lite grønt kvarter med en benk eller to hvor man kan hvile seg og kanskje nyte medbragt mat.

3. Det finnes utrolig mange plasser hvor det går an å få seg en matbit, enten for å spise der eller for å ta med seg til neste park.

Frite Alors! for eksempel - for dem som liker "frites" - for det er stort sett det de serverer, frites med et godt utvalg i dipsauser ved siden av. Du kan også få burgere og noen andre kjøtttyper - og Poutines! Poutines er en "nasjonalrett" i Quebec. Den oppstod på 50-tallet og består i hovedsak av pommes frites, ost og brun saus. I dag finnes den i flere varianter og har nesten blitt en kult, det finnes til og med egne Poutines festivaler!

Frites Alors! skryter av at de serverer "Ekte belgiske fries". Fries'n er god den, smakfull og sprø, men hvor belgisk den er, skal ikke jeg uttale meg om. Det er helt ok mat for en glad familie på vandring i Montreals gater. Litt salt fries og noe godt å drikke til en helt grei pris, er ikke å forakte verken en varm sommerdag eller en kald vinterdag. Og så har det selvfølgelig med gamle minner å gjøre.

Vårt første møte med Frites Alors var på en Øl-festival i byen for en evighet siden, og da smaker jo et meste aldeles himmelsk. Og da vi da noen år etter det snublet over nettopp denne restauranten på Laurier Street måtte vi bare gå innom, og det har vi fortsatt med hver gang vi går forbi på en av våre turer i området. Jeg leste forresten at de nå har åpnet mange flere restauranter på flere steder i Montreal. Så vi får se om vi kommer til å prøve noen av de andre neste gang, eller om vi må tilbake til denne for å mimre. Ikke godt å vite om maten er like fristende uten mimrefaktoren!

What we used to do....

Fortsetter nedtellingen og mimrer litt om ting vi har gjort mens vi var i Montreal og som vi helt sikkert kommer til å gjøre igjen.  Some great memories from things we used to do.

 ST.JOSEPH ORATORIE

En av verdens største kirker er virkelig verdt et besøk. Her kan du bruke en ganske stor del av dagen om du vil. Kirken i seg selv er mektig og det er mye å se på inne.  Utsikten er fantastisk og du ser deler av byen som du ellers ikke ser.

Vi du ha en stille stund utendørs, kan du ta en tur gjennom den lille parken "Chemin de la croix / Way of the cross" - hvor  man "only speak in subdued tones". Dette er et religiøst område som blir brukt til bønn og ro.

Bak kirken finner du det lille kapellet som den hellige Broder André bygget.

Liker du å gå, så går du opp på en en time eller halvannen, alt etter hvilken vei du velger å gå.  

Et annet alternativ er metro og eller buss.  

TA EN METRO OG SE HVOR DU HAVNER

Montreal er en trygg by å bevege seg i, så medbragt en dose "street smartnes", så kan du bevege deg overalt, i alle fall på dagtid.  En av tingene vi liker å gjøre er rett og slett å ta Metroen til en eller annen mer eller mindre tilfeldig valgt stasjon og gå derfra!  

Pakk sekken med kart, litt drikke og en snack eller to og legg i vei.

Det fine med Montreal er at det er kort mellom lekeplasser og parker og du skal ikke se bort i fra at du finner en nabolagsrestaurant hvor det går an å få en matbit. 

Dessuten går det alltid en buss en eller annen plass om du ikke orker å gå lenger. De fleste busser i byområdet går til en eller annen metrostasjon og derfra vil du alltid finne tilbake til utgangspunktet ditt.

GÅ EN TUR LANGS CANAL LACHINE

Her er noen kilometer med gang- og sykkelsti og grønt gress.  Vær bare obs på at gangstien og sykkelstien i lange strekninger ikke er den samme, så pass på at du ikke går på sykkelstien.  Du kan gå hele veien fra Old Port til Atwater Marked hvor du kan stoppe eller du kan fortsette enda noen kilometer vestover derfra.  Herlig område.

CHINA TOWN

Besøk Nord Amerikas minste Chinatown.