Vi må bare innom her: Rue St. Denis!

Hva er det som gjør, når man kommer en ny plass, at den første følelsen bare er så riktig? At det er som å komme til en plass en alltid har ønsket seg å komme til, uten å vite at man har ønsket det? Hvorfor følte jeg meg umiddelbart hjemme i denne byen som jeg snaut nok hadde hørt om før vi dro hit?

Det samme med steder innen byen, steder eller gater eller hus som man liksom må tilbake til, av gode eller ikke fullt så dårlige grunner. Første gang jeg husker noe fra  Rue St. Denis var en gang vi kjørte den med bil rett før jul. Grunnen til at jeg vet at det var jul, er at jeg ser for meg pyntede juletrær langs gata. Det kan forsåvidt ha vært etter jul også, for julelysene blir gjerne stående en stund etter jul - de får lyse opp mørketida litt lenger enn bare i desember. Vi bestemte oss i alle fall får å gå den ned ved en passende anledning og før julelysene slukket. Siden har det vært en gate som vi liker å gå i. Første gangen tok vi Metroen helt opp til øverste stasjonen i gata, Jean Talon, men det er egentlig for langt. Ikke bare for langt å gå, men de øverste stykket er ikke så spennende.

Laurier Metrostasjon

Den første turen vi gikk her var fin, men lang og etterhvert kald. Men vi har hatt flere turer senere, i langt varmere. Oftest tar vi Metro'n til Laurier, da er det en fin og ikke altfor lang spasertur nedover. Eller, lengde er vel relatlivt. Fra Laurier og ned til Rue Ste Cathrine er det omtrent 3,5 km. Det går fort en time og vel så det, om man ikke tar det som en løpsøvelse. Gata er en eneste lang rekke med små butikker, restauranter, kafeer og trivelig bygninger. Og biltrafikk. Den er ikke til å komme utenom.

Det er fine fortau å gå på og stort sett parkeringsplasser langs gata, så da får man ikke trafikken helt innpå seg. Det er forresten ikke bare butikker og restauranter man går forbi, folk bor her også! Men aller triveligst synes jo vi det er med alle de små kafeene og restaurantene. Utover kvelden blir det mye mer liv enn det var akkurat på den tidlige ettermiddagen som vi ruslet nedover her sist. Brûlerie St. Denis er en av de plassene hvor vi gjerne stikker innom for en kaffe, litt kaffemat eller litt lunsj - alt etter hva som passer der og da.

Nesten nede ved Rue Ste Cathrine var det tid for is! Aldri galt med is når man er ute og går om sommeren!