Nyheter er fint, men bare så lenge det gamle består...

Å være på ferie en plass vi har bodd og vært mye er ikke helt som å være på ferie andre steder. Det vil jeg tro at de fleste som reiser tilbake til gamle hjemplasser er enige om. Vi er på ferie, men det føles samtidig ikke som vi er på på ferie. Vi blir behandlet som turister mange plasser, naturlig nok, men føler oss ikke som en turister. Noen ganger er det vanskelig å vite om man skal spille med og takke hyggelig for turistinformasjon man ikke trenger, eller prøve å få flettet inn så tidlig som mulig i samtalen at vi egentlig er ganske kjent her. Folk her er for det aller meste både hyggelige, vennlige og ønsker virkelig at folk som kommer hit skal få en god opplevelse. Så når servitøren, butikkdamen eller billettmannen er tydelig imponert over at vi kommer fra Norge og hit og lurer på hva vi synes om byen velger vi stort sett å svare som om vi var turister, noe vi strengt talt er også - vi skjønner det bare ikke selv...

Byen av full av "constructions" - jeg tror det er det ordet vi støter på oftest når vi beveger oss.  En god del blir reparert rundt omkring og mye bygges nytt. Bortsett fra all på-kryss-og-tvers-gåingen mellom, rundt og forbi oransje kjegler, gjerder og skilt, er det mest spennende med nye prosjekter. Det meste er jo til det bedre også. At ikke alt er som det "pleier", og det er helt greitt, spesielt når noe nytt dukker opp!  Men likevel skal jo helst alt være der, og aller helst på samme plass også.  Det er jo derfor vi har kommet hit - for å gjøre akkurat det samme gamle som vi gjør hver gang...  trenger egentlig ikke kamera en gang, vi kan bruke de samme bildene som vi tok sist, eller gangen før der, eller før der igjen.

Derfor var skuffelsen stor da vi kom til en av våre gamle favorittplasser - Restaurant Mikes på Ste. Cahtrine Street og oppdaget at den ikke var der lenger!!!  Går det virkelig an? Hvem i alle dager har bestemt at den skal være nedlagt når vi kommer? Uhørt!!!  Det rare er at det nesten føltes sånn, hvem har gjort det? Vi blir som noen trassige 3 åringer som har mest lyst til å trampe i bakken og hyle "Jammen, vi viiiiiiillllll !!!!!"  Restauranten var jo heller verken spesielt bra eller noe ekstraordinært fin eller koselig. De hadde veldig god frokost da, men det var ikke det vi pleide å spise der, selv om det hendte det også.

Men det var der vi pleide å gå, der familiens yngste fikk tegnesaker når vi kom og hvor mannen alltid bestilte lasagne til tross for at han alltid var enig med seg selv om at den ikke var spesielt god. Denne gangen minnet vi ham på det på forhånd og småmobbet han litt om at han måtte dit for å sjekke om lasagnen hadde blitt bedre...  Vi mennesker er rare. Og når vi er på ferie er vi kanskje enda rarere. Noen ganger...

Nei, det er greitt med nye ting, men bare så lenge det gamle er der (vi mener) det skal være. 

R.I.P Mikes! Og takk for at du var der en gang!

Og nei, det er ikke det samme å gå på byens andre Mikes-restaurant - det var akkurat DENNE vi skulle gå på.

Canal de Lachine - kanalen til Kina...

Jeg har ikke skrevet noe på noen dager nå, er jo tross alt på ferie...  Men nå er det tid for å gå litt tilbake i tid og ta en tur langs Canal de Lachine, et utrolig flott rekreasjonsområdet langs den gamle kanalen. Her kan man gå, jogge, sykle, gå på rollerblades eller kjøre båt på kanalen. Vi valgte gå-metoden denne dagen, men mannen i huset har allerede hatt seg et par sykleturer her tidligere i ferien.

Resto-Café Quoi De N'Oeuf, Rue Notre Dame Ouest

Eggs Benedicts Asparagus.... yam!

Vi startet med frokost på en av våre gamle nabolagsrestauranter, Resto-Café Quoi De N'Oeuf. Der imponerte vi kelneren vår med å drikke kaffen "svart" - "You guys are really brave people" var kommentaren, og vi kunne ikke annet enn å le litt for oss selv da han kom tilbake litt senere og spurte "Do you want more of that black coffee?" Det gjorde vi selvfølgelig. Frokosten smakte like godt som vi husket og servicen like god og hyggelig. Og jeg mener det helt alvorlig; De har de beste Eggs Benedicts!

Marché Atwater

Vi startet turen ved "The Market" - Atwater Market hvor vi fant en skyggeplass hvor vi smurte oss godt inn med solkrem. Markedet har vært her siden 1982, før det har bygningen vært brukt til andre ting. Dette er "vårt" marked, vi bodde vare 7-8 minutters gange herfra. Og her er vi stadig innom! Rett bak The Market går "Atwater Footbridge" over til den andre siden av kanalen hvor turen mot Old Port kan begynne.

St.Gabrial lock / sluse

Canal de Lachine fikk etter sigende navnet sitt da europeiske oppdagere lette etter vesterveien til Kina. St. Lawrence-elva og innsjøene lenger inne, gjør at det er mulig å komme seg helt inn til de store sjøene i USA, men elva's mange stryk gjorde det vanskelig. Allerede på slutten av 1680-tallet begynte man å snakke om å lage en kanel som kunne hjelpe båtene til å gå utenom strykene, men først i 1821 ble planene satt ut i live, fire år senere ble den tatt i bruk. Da var kanalen 14 km lang og hadde 7 sluser.

Allerede 15 år senere måtte slusene utvides fordi båtene var blitt for større. De 7 slusene ble bygget større og ble til 5. Fra 1873 til 1885 måtte slusene utvides på nytt. Deretter var kanalen i drift i fram til 1950-tallet, da begynte båtene for alvor å bli for store. Kanalen hadde også nådd grensen for hvor mye den kunne utvides. Det ble bestemt at det skulle lages en ny "vei", "St. Lawrence Seaways" på andre siden av elva. Den ble åpnet i 1959. Det er også en historie jeg kunne skrive mye om, men slapp av - det får jeg spare til en annen gang.

I 1970 ble kanalen stengt for godt. Dette var jo en periode hvor mye gammelt skulle rives eller ødelegges (og glemmes eller gjemmes?), ikke bare her, men i Europa og Norge også. Jeg kan jo bare nevne plasser som Tyholmen i Arendal, Sandvika i Bærum og Sjøgata i Mosjøen. Hadde det ikke vært for noen, i noens øyne sikkert både sære og plagsomme, "aktivister" som stod på og kjempet i mot, hadde flere av disse stedene vært sanert. Det gjelder antageligvis også Old Montreal og andre gamlebyer. Sandvika ble rasert, men de andre stedene ble reddet. Det ble også stopp på ødeleggelsene av Canal de Lachine, og i 1977 var det laget sykkelsti langs hele kanalen. Nå er området blitt erklært som "a National Historic Site of Canada". Det offisielle navnet er "the Lachine Canal National Historic Site of Canada" Kanalen er pusset opp igjen i sin helhet og alle slusene er i orden igjen. Nytte-trafikkens tid er definitivt over, men den brukes til fritidsbåter og sightseeingturer.

Det ble en lang historisk tur - nå tilbake til i dag! Som jeg skrev i begynnelsen av innlegget, så er dette nå i dag mest av alt et kjempefint område enten du vil sykle, rollerblade, gå, løpe og eller bare finne deg et sted å sitte ned. Det siste legges det også mer og mer tilrette for. På kanalen kan du leie båt, kano eller tråbåt. Det eneste det ikke er lov til her er å bade.

Reparasjonsarbeid langs kanalen ikke så langt fra Atwater Marked.

Flere steder det går an å sette seg ned.

Nå foregår det store konstruksjonsarbeider både her som vi var ute og gikk og andre steder langs kanalen. Det skal repareres og tilrettelegges mye i årene som kommer.  Deler av kanalen og området ved siden av er stengt av sikkerhetsmessige grunner, bl.a fordi de gamle murene er i ferd med å rase ut. Det er rotete og litt kaotisk nå og kommer til å ta noen år, men det blir helt sikkert kjempebra når det er ferdig.

Det bygges også ekstremt mye nytt langs kanalen. Historisk sett er dette er dette et litt fattig strøk med fabrikkbygninger, lagerbygninger og boliger for arbeidsfolk og dem som ikke har så mye. Mange kunsterer og små personlige næringsdrivende har hatt sine kontorer, studioer, arbeidslokaler her. Men nå er det på god vei inn i å bli hipt og rikt med enorm boligutbygning som ikke er for dem med mindre penger. Det blir pent å se på, veldig strømlinjeformet og litt luksuriøst enkelte steder, men mange av dem som har bodd og jobbet her, har ikke råd til det lenger.

Men kreative sjeler og vilje til å finne på noe "crazy" finnes fremdeles. Plutselig dukket det opp en Metrostasjon der langt unna nærmeste skinnegang: "La Station F-MR " må være en vill ide noen fikk og har klart å gjennomføre.

Station F-MR

Jeg har kjørt mye metro i min tid, men dette er første gangen jeg har fått servering i en...

En liten butikk...

Mange av de gamle metrovognene fra 1967 blir nå (endelig) byttet ut, og her nede ved kanalen har det altså blitt laget en slags pop-up "sommerlandsby" med servering med og uten alkohol, utstillinger, utsalg av forskjellige saker og ting fra lokale kunstnere, konsertscene og you name it.  Etter det jeg har skjønt, skal dette bare stå i sommer, antageligvis fram til september eller noe rundt der. Men jeg har også hørt at det er planer om å bygge opp noe permanent senere. 

Vi handlet litt, tok oss litt å drikke og kikket litt rundt før vi gikk videre. 

Station Wellington 

Turen langs kanalen er i overkant av 4 km lang, en skikkelig fin tur en passelig varm sommerdag. Når vi nærmer oss Old Port / Old Montreal som er målet for dagen og enden på turen, kommer vi til gamle jernbanelinjer. Noen av dem er fremdeles i bruk. Akkurat her var det tidligere en jernbanestasjon, Station Wellington. Er du historisk interessert så finner du mye interessant informasjon på oppslag underveis, og er du ikke så får du deg i alle fall en fin tur!