Frokost på Chez Cora og rusletur inne og ute Down Town

30.juli 2018

Vi hadde vært en uke på tur, en uke og en dag egentlig - om vi regner med den ekstradagen vi la til for å overnatte på hotell en natt først. Men i Montreal hadde vi vært en uke nå og dagens plan er å ta det ganske rolig og avslappet, og handle litt - for i morgen er det Canada Day og vi skal ut på tur med gode venner. Ryktene sa også at dette var siste dag før vi raser inn i hetebølgen, og som tidligere sagt - vi liker ikke hetebølger. Men det var bare å bli vant med det, for det ble noen av dem denne sommeren. Etterhvert skulle vi bli ganske lei av å rusle i undergrunnen også.

Metro Saint Laurant

Heldige oss bodde bare 5 minutter fra nærmeste metro-stasjon, fantastisk beliggenhet på leiligheten, men dessverre var det ikke lenger lov til å leie ut til turister her, så om vi aldri så mye ønsker, blir dette første og eneste besøk akkurat her. Vel, denne morgenen ruslet vi opp til Saint Laurant metrostasjon og tok metro derfra til Peel. Stasjonene ligger tett i Down Town, så tett at noen steder kan man se fra den ene til den andre gjennom tunnelen. Det betyr at man lett kan gå om man vil, men noen ganger er det godt å slippe. Den grønne metrolinja går parallelt og omtrent under Rue St. Cathrine gjennom sentrum, så alle stasjonene fra Place des Arts til Guy Concordia er mer eller mindre midt i Down Town, og St. Laurant i øst og Atwater i vest ligger rett i utkanten.

Dagens frokost ble inntatt på Chez Cora, rue Drummond et par gater vest for Peel. "Vest" etter Montrealsk måte å se det på... , for det som omtales som øst og vest, nord og sør i byen, passer ikke helt med kompasset...  Vi har spist her mange ganger før, men denne gangen var vi faktisk litt skuffet både over maten og menyen. Det var helt ok, men ikke noe vi kommer til å huske. Familiens yngste savnet pannekakene de hadde før, og selv om Egg Benedict'n var god, var den ikke like god som på Eggspectation eller yndlingsplassen i vårt gamle nabolag.

Construction på Drummond også... 

Første punkt på lista var krysset av og neste punkt er å var å handle litt til morgendagens utflukt. Vi trengte bl.a noen badehåndkler og solhatter.  Det var håndkler i leiligheten, men vi foretrekker å kjøpe våre egne når vi skal ta dem ut av huset, da trenger vi ikke å være så forsiktige. Rette plassen for sånn kjøp, er "Dollar store" - eller rettere sagt "Dollarama" på Alexis Nihon kjøpesenter. Vi kan ta metro'n bort, men det er ikke så langt å gå og temperaturen fin, så vi går.

Halloooo - er det noen våkne her? Det var utrolig stille da vi kom til Alexis Nihon, stille før stormen kanskje. Men det var godt for oss, for da fikk jeg handlet både fargerike håndkler (du får ikke hva som helst for et par dollar liksom...), solhatter og litt annet småtteri. Jeg husker ikke om jeg har sagt det før, men dette er "mitt" kjøpesenter. Det var her vi pleide å handle mest da vi bodde her, begge gangene faktisk. Det et et ikke så altfor stort kjøpesenter med akkurat det vi trenger av butikker, inkl. en flott IGA matvarebutikk og en grei Food court i tredje etasje.

Metro McGill

Place Mont Royal Trust

Så var det å sette seg på Metro'n igjen - til Mc Gill College - midt i Down Town, rett og slett fordi det begynte å bli varmt og vi orket ikke å gå ut, og vi hadde heller ikke lyst til å dra hjem ennå. Montreals metrostasjoner er ganske artige, ingen av dem er nemlig like! Fra McGill gikk vi inn i undergrunnsbyen, som forresten ikke bare ligger under grunnen, det dreier seg om en stor del av byen hvor du kan bevege deg uten å behøve å gå utendørs. Den er bundet sammen av ganger både under  over gateplan. I utgangspunktet er den laget med tanke på den tøffe vinteren, blir det sagt. Men vi har vel brukt den vel så mye og kanskje mer om sommeren. Vinteren kan man kle seg...  Etter å ha ruslet litt rundt her og der, ble vi enige om en tur utendørs igjen - tross alt var det sol og sommer, noe vi ikke hadde vært så bortskjemte med de siste årene. Vi kom oss ut av undergrunnen midt i byen og ruslet ned mot Place des Arts / Place des Spectacles.

Sprinkler på Place des Spectacles / Place des Arts

Denne gangen valgte vi en uterestaurant og ikke trappa foran hovedscenen for å få oss noe drikke. Her satt vi og kikket på livet, på ungene som lekte i fontenen, hørte litt musikk i bakgrunnen og bare koste oss. Vi kunne fått oss noe å spise her også, men bestemte oss for å ta middagen hjemme i stede for. Det kan bli litt mye spising ute, og vi har fremdeles noen uker igjen av ferien. 

Mr.Steer - den beste burgeren på denne siden av himmelen?

Vel, når restauranten vi egentlig ville gå på, var stengt, og vi var slitne etter en lengre gåtur og absolutt klare for mat, så måtte vi bare finne en annen... Heldigvis er det sjelden langt mellom dem i Montreal.

På Rue Ste Cathrine (1108 Ouest / west), mellom Stanley og Drummond, ligger Mr. Steer som av mange kalles en "institusjon" i Montreal. Restauranten ble åpnet i 1958, i samme gate, men litt lenger øst. Den gangen hadde den plass til 9 personer!  I dag ser restauranten fremdeles ganske liten ut ved første øyekast, men synes bedrar... den plass til 200 gjester.

Den beste burgeren på denne siden av himmelen...

Første dagen vi var her, var det lunsjtid. Da var det egentlig ikke noe valg, vi måtte spise burger og spesialiteten "curly fries".  Ikke fordi de ikke har andre ting på menyen, men fordi det er det de er mest kjent for.   Litt for mye fries for meg, eller kanskje alt for mye, men den var god og burgeren var nesten som jeg skulle ha lagd den selv...  Skikkelig "hjemmelaget" burger av godt kjøtt.

De to andre gangene vi var her, spiste vi frokost. De serverer et godt utvalg av frokost, med og uten burger...  til veldig greie priser. Vi kunne få valgfritt egg med valgfritt tilbehør og mer avanserte eggeretter, inkl stekt egg med burger.  Vi valgte en enkel en: egg og bacon med toast og stekte poteter.  Enkelt og greitt og hyggelig.

Servicen var god, men spesielt den første dama som serverte oss var utrolig. Vi følte oss hjemme fra vi kom inn døra, hun var hyggelig, hadde humor og var effektiv. Nummer to var litt mer avtalt og den siste noe midt i mellom. "Innkasteren" som stod utenfor å reklamerte for byens beste burgers, var morsom i våre øyne, men noen oppfattet ham nok som slitsom.

Vel, vi var her 3 ganger i løpet av de drøye 4 ukene vi var i Montreal, så det må jo bety at vi liker denne plassen.

Construction - det graves og bygges overalt.

Vi klarte å sove helt til klokka halv fem i dag morges, og jeg tror jammen meg at vi duppa litt av etter det også. Men klokka syv var vi klare til å starte dagen. Vi hadde ikke så mye å starte med da, for ingen av oss orket å handle i går, så her var det tomt for det meste. Vi brukte den første timen på å rydde litt på plass og stelle oss før vi gikk ut for å finne en plass å spise frokost. Vi bor heldigvis veldig sentralt med kort vei til det meste.

Smoothie med forskjellige bær og med appelsin, banan og mango. Yam!

Two eggs, easy over, potatoes, ham and beans

Vi endte opp på Eggspectation ved Place des Arts. Her har vi vært før - her er det virkelig eggstraordinært... Det å gå ut og spise frokost er noe av det vi gleder oss mest til når vi reiser til Montreal. Vi går jo ut og spiser hjemme av og til også, men det å kunne gå ut å spise frokost til en grei penge, er ikke så vanlig. Det er forresten et tips om man reiser "på budsjett". Bruk "restaurantpengene" på frokost. Det er veldig trivelig, godt utvalg og god mat, og om man ikke skeier veldig ut, ganske rimelig også.

Vanligvis er dette "Den store fiksedagen" for oss. Men i dag er det "Fête nationale du Québec", så da er det mange butikker og kontorer som er stengt. Dermed blir det en litt amputert Fiksedag. I tillegg har vi vært smarte nok til å ordne litt på forhånd også. Bixi-medlemskapene var sjekket og fikset før vi dro, kontantkort til mobilene fikk vi i går av en venn av familien som hadde tatt i mot dem, så de ble registrert før vi la oss i går. Jammen var vi også så heldige at vi ble stoppet av tre unge turister på vei ut av flyplassen, og de spurte om vi ville "arve" Metrokortene som de hadde...  de hadde gyldighet fram til i dag, og det er også såpass nye at vi slipper å fornye dem, det er bare å fylle på enkeltturer eller ukeskort så mye vi vil.

Turistinformasjonen Down Town, på Peel et kvartal sør for Ste Cathrine.

Men en ting måtte vi gjøre - vi "måtte" gå på Turistinformasjonen for å hente noen brosjyrer for å se hva vi skal finne på her denne måneden. Så i kveld har jeg sittet her og bladd gjennom og lest om Montreal, mye kjent og noe nytt.

Det er ikke bare vi som "fikser" - Montreal by fikser og fikser også.

Montreal er en by full av festivaler og andre festiviteter. I kveld er det stor fest på Place des Arts som følge av nasjonaldagen, om en uke eller noe sånn starter Jazzfestivalen og deretter går det slag i slag. Men den aller største, og samtidig mest forstyrrende festivalen "The Orange Cones-festival"... Den opptar hele byen. Montreal har to hoved-årstider når vi snakker om veier: "Vinter med masse snø" som lager kaos og køer i trafikken når snøen laver ned. Den andre starter bare noen dager etter at vinteren er over; -The Orange Cone Festival"- da fylles byen opp med orange kjegler og det graves her og graves der. Det er veier og store veikryss som skal fornyes, repareres eller lages, det er plasser i byen, det er veier som skal forsterkes og rør som skal skiftes ut.

Det var nesten umulig å komme fram til Turistinformasjonen i dag... men vi fant det til slutt. Og å gå derfra og hjem er sånn at nærmer oss å kunne utfordre Henrik Kristoffersen i slalåmløypa neste vinter...

Vel, oransje kjegler eller ikke, vi finner fram dit vi skal, må bare lete litt ekstra noen ganger. Og vi har det fremdeles bra!

Små glimt litt herfra og derfra ... Down the memory line... part 1

I 2012 klarte jeg rett og slett ikke å gå ned her.  Vi gikk fort forbi en gang, men det var for nært og selv om vi visste at vi hadde gjort det rette med å flytte, så var det likevel vanskelig. I 2015 der i mot var det helt ok, og da vi til og med traff en gammel nabo som kjente oss igjen, var det bare koselig og gode minner. Nå, i 2018, savner jeg fremdeles leiligheten og nabolaget.

Vilt og vakkert langs St. Lawrence-elva mellom LaSalle og Verdun. Fra en av mannen i husets sykkelturer. Det er lett å skjønne hvorfor det ble bygget kanal. I dag brukes ikke kanalen, men de store båtene går opp mot fastlandet på mot South Shore for der har de laget en renne for båttrafikken.

Har du ikke sykkel, så kan du leie deg en Bixi eller leie sykkel på et av utleiestedene i Gamlebyen ellr nær Atwater Marked. Vi liker Bixi, men ikke glem å lese "bruksanvisningen". Du kan jo begynne med å lese dette HER. Bixi er et bysykkelsystem som er beregnet på kortere etapper. Klarer du det er det absolutt en god deal, men rekker du ikke å sette sykkelen i en ny stasjon innen tiden, så kan det fort bli dyrt.

Gå, sykle eller rollerblade langs Canal Lachine, bare pass på at det er det ofte kan være forskjell på hvor man sykler og hvor man går. Følge med! Stort sett går man ikke til fots på sykkelstiene. Eller lei en kano fra en av utleiestedene nær Atwater Marked.

Stopp og ta en øl og kanskje litt å bite i på Terrasse St. Ambroise før du går videre eller snur og går tilbake mot byen. Anbefales! Barn / ungdom under 18 år har adgang til terrassen i følge med voksne fram til klokka 20.00. I Quebec er uterestaurantene røykfrie!  De var ikke det sist vi var i Montreal, men det er de nå, og det gleder vi oss til!

Deg, meg og kaffe...

Her har vi vært både du og jeg og kaffe, og jeg og kaffe og hele familien, inkludert gjester fra Norge. Og det var hit familiens yngste ville gå da hun kom hjem fra sommerferie i Norge sommeren mellom 2. og 3. klasse. Ut å spise frokost! Til alle døgnets tider. Kaffen var forresten blant byens beste! Blir spennende å se om den er like god fremdeles!

På med skoene, ut å gå på jakt etter frokost. Dette er vårt gamle nabolag, så her er vi godt kjent og det er herlig å være her. Det er dette som er hjemme i Montreal for oss. Her bodde vi både første og andre gangen vi bodde i byen. Vi hadde et år i et annet området også, fint nok det - men det var her vi ville bo! Little Burgundy er et gammelt arbeiderstrøk som de siste årene har utviklet seg til å bli et trendy og finere område, selv med nye eller nyrenoverte leiligheter og stadig flere restauranter i små lokaler som tidligere stort sett var antikvariater og bruktbutikker. 

Rue Notre Dame Ouest

Og frokosten er slettes ikke verst den heller! Egg i flere varianter - og vafler! Vafler til frokost er jo helt fantastisk, synes noen. Med friske bær er det jo nesten sunt også! Can't wait!

Finne fram?
Toi, Moi & Café , 2695 Rue Notre Dame Ouest. Buss 36, corner Notre Dame og Atwater. Eller Metro til Lionell Groulx og gå sørover til Notre Dame og ta til venstre et par kvartaler.

Junk-food for glade vandrere!

Montreal er en trygg by å bevege seg til fots i, og det gjør vi. Vi går langt og ofte. I tillegg til at byen er trygg, men ikke glem å bruke hodet, så er det tre ting som gjør at det er helt greitt å legge ut på lengre fotturer.

1. Det går (nesten) alltid en buss og den går (nesten) alltid til en metrostasjon, så er du på ville veier eller begynner å bli i overkant sliten i beina, så hopp på en buss, gå av på første Metrostasjon og finn en metro som tar deg til en plass du er kjent eller bor.

2. Det finnes alltid en park eller et lite grønt kvarter med en benk eller to hvor man kan hvile seg og kanskje nyte medbragt mat.

3. Det finnes utrolig mange plasser hvor det går an å få seg en matbit, enten for å spise der eller for å ta med seg til neste park.

Frite Alors! for eksempel - for dem som liker "frites" - for det er stort sett det de serverer, frites med et godt utvalg i dipsauser ved siden av. Du kan også få burgere og noen andre kjøtttyper - og Poutines! Poutines er en "nasjonalrett" i Quebec. Den oppstod på 50-tallet og består i hovedsak av pommes frites, ost og brun saus. I dag finnes den i flere varianter og har nesten blitt en kult, det finnes til og med egne Poutines festivaler!

Frites Alors! skryter av at de serverer "Ekte belgiske fries". Fries'n er god den, smakfull og sprø, men hvor belgisk den er, skal ikke jeg uttale meg om. Det er helt ok mat for en glad familie på vandring i Montreals gater. Litt salt fries og noe godt å drikke til en helt grei pris, er ikke å forakte verken en varm sommerdag eller en kald vinterdag. Og så har det selvfølgelig med gamle minner å gjøre.

Vårt første møte med Frites Alors var på en Øl-festival i byen for en evighet siden, og da smaker jo et meste aldeles himmelsk. Og da vi da noen år etter det snublet over nettopp denne restauranten på Laurier Street måtte vi bare gå innom, og det har vi fortsatt med hver gang vi går forbi på en av våre turer i området. Jeg leste forresten at de nå har åpnet mange flere restauranter på flere steder i Montreal. Så vi får se om vi kommer til å prøve noen av de andre neste gang, eller om vi må tilbake til denne for å mimre. Ikke godt å vite om maten er like fristende uten mimrefaktoren!

Ny dag, nye muligheter, ny frokost

Vi er tidlig oppe og gråter lite denne morgenen også.  Jeg plastrer vannblemma fra i går, på med sandaler (med sokker), og så er det ut å gå igjen.  Det er den store fikse-dagen i dag, og mens mannen går i en retning for å fikse metro-kortene våre, går vi to andre opp til sentrum og vestover mot en av de andre "stamplassene" våre Place Alexis Nihon Shopping senter, en drøy halvtimes spasertur fra her vi bor.  Passelig tur før frokost det...  Det var her vi pleide å spise frokost på Zellers før i tida, men den er nedlagt nå.  Litt vemodig, for der har jeg hatt mange frokoster og fine samtaler med min gode venninne fra Bahamas etter at vi hadde levert ungene i barnehagen.

I dag endte vi opp med en enkel frokost på Caféto i 2. etasje.  Croissant med egg og skinke og ost til tenåringen og engelsk muffin med det samme til oss andre.  Og kaffe, selvfølgelig, og varm sjokolade til den litt mindre voksne.  Alt dette for rett under 14 dollar.  En enkel frokost som nok ikke sitter like godt i magen som gårsdagens, men da har vi en unnskyldning for å ta et nytt lite pitstopp om ikke altfor lenge.

Alexis Nihon kjøpesenter er et ikke altfor stort kjøpesenter over 3 etasjer, med hovedsaklig små butikker inkludert apotek (Pharmaprix) hvor det også er postkontor, en stor sportsbutikk, Canadian Tire, Winners og et stort supermarked med godt utvalg av ferskvarer.  I tillegg er en "Food court" med forskjellige typer mat og små andre enkle spiseplasser.  Vi trives her fordi det er et brukbart utvalg av butikker og det er sånn akkurat passe travelt.

Beliggenhet: Omtrent 10-15 minutter å gå fra midt i Down Town, ligger på hjørnet av Avenue Atwater og Rue Ste.Cathrine vest.  Atwater Metro station (grønn linje) ligger under senteret og det er mange busser som stopper i området.

Atwater Market

Metro: Lionell Groulx, orange eller grønn linje. 

The Market - Atwater Market er for noen av oss markedet med stor M.  Andre betegner det som overprisa og en overhypa turistmagnet.  Joda, det finnes store og billigere markeder i byen, Jean Talon Market, nord i byen f.eks, men vi elsker både lyden, lukta og synet av Atwater Marked, uansett årstid.  Og lukta og synet forandrer seg etter årstiden.  På senvinteren er det Maple Syrup som dominerer, utpå våren kommer sommerblomstene, frukt og grønnsaker dukker opp etterhvert, så er det høstblomster på sensommeren, pumpkin i oktober og juletrærne kommer en gang i november.

Vi bodde 5 minutters gange herfra, og det var her vi handlet brød, grønnsaker, kjøtt, fisk, ost, pålegg, kaffe, spennende oljer, edikker og krydre og mye mer, så for oss er dette markedet med stor M.  Det ligger dessuten fint til nede ved Canal Lachine og det er en herlig plass å henge rundt en fin sommerdag. Og det var det vi gjorde i dag.  Denne gangen bor vi omtrent 15 minutters gange fra Markedet, men selv om vi har en flott butikk rett over gata, kommer vi nok til å gå noen turer til markedet for å handle litt ekstra.

Vi kikket på livet, spiste is, handlet baguetter og skinke til lunsj og ruslet litt langs kanalen.  Det er utrolig å ha et sånt område bare et godt steinkast fra sentrum.  Her kan man sykle, padle, ro, kjøre motorbåt, ha piknik og hva man nå ellers har lyst til.  Men i dag var det først og fremst markedet vi ville nyte.

Atwater Market ligger på Avenue Atwater helt nede ved kanalen.  Det er gangbar avstand fra sentrum (25-30 minutter), i alle fall for sånne som oss som liker å gå.  Kart er en nødvendighet når du er i Montreal!  Andre muligheter er å ta Metro (grønn eller orange linje) til Lionel Groulx, ta til høyre på Atwater når du kommer ut, 4-5 minutter å gå.  Buss 36 går på Notre Dame og stopper ved Avenue Atwater.

Psst -  om du går rundt her og finner noen togspor, så betyr ikke det at toget har gått, det betyr at det plutselig kan komme...  selv der det føles som temmelig ulogisk at det skal komme et tog.