"Fur trade museum" i Lachine - en liten perle av et museum.

Stilling ledig: 
Du må være mann og lavere enn 170 cm, veie mindre enn 63 kg og ha brede og sterke skuldre og korte bein. I tillegg må du være sterk fysisk og mentalt, tåle mygg, ikke ha lett for kjede deg og du må være munter og glad i et enkelt liv. Arbeidsbetingelsene er å padle fra 16 til 18 timer pr dag, bære to eller tre 40 kilos oppakninger, dra kanoer over land,  reparere kanoer, bli klissvåt av kaldt vann i alle stryk, sove 5 eller 6 timer om natta, være med å synge for å hjelpe til med å holde padlerytmen på mellom 40 og 50 tak i minuttet oppe. Arbeidsgiver sørger for helt nødvendige klær, teppe, pipe og tobakk, to måltider pr dag bestående av erter, bønner, mais, salt kjøtt og saus hvor alle spiser rett av samme kjele.  Ved spesielle anledninger kan det bli servert et krus med øl.

Høres det spennende ut? Ja, da hadde du passet til å være "Voyageur" . Oppgaven var å transportere mennesker og varer opp gjennom elver og innsjøer i New France på 17- og 1800-tallet for å bytte med beverpels, det som var datidens olje og svært ettertraktet også i Europa. Der er virkelig en spennende historie som fortelles her i denne omtrent 200 år gamle lagerbygningen i Lachine, rett utenfor Montreal by.

Faren min var buntmaker og jobbet med pels hele sitt arbeidsliv. Kanskje det har gjort at jeg "alltid" har hatt lyst til å besøke Fur Trade Museet (Pelshandel-museet), etter at jeg oppdaget at det fantes for noen år siden. Men av en eller annen grunn har vi aldri fått somlet oss til å ta turen.. Kanskje fordi det er litt kronglete å komme dit uten bil, og vi har ikke hatt bil, verken den gangen vi bodde i Montreal eller når vi har vært her på ferie. Med unntak av leiebil når vi har trengt det, selvfølgelig. Det er forresten feil å si at det er kronglete, for som jeg pleier å si: Det går alltid en buss eller metro. Det krever bare litt mer innsats å finne ut hvordan man kommer fram på den måten. Problemet er bare at om du spør "de innfødte", får du nesten alltid til svar at du må ha bil, i alle fall utenfor Down Town. Det tok oss faktisk ganske lang tid å finne ut at det ikke stemmer.

Museet ligger fint til i nærheten av slusene der Canal Lachine går over i Lac Saint-Louis. Det er et lite museum hovedsaklig basert på selvguiding, men med små guidete turer innimellom. Vi startet utenfor med en I-Pad som vi fikk låne inne og som hadde informasjon både på engelsk og fransk. Selve bygningen er en lagerbygning fra begynnelsen av 1800-tallet, og elva/innsjøen var jo endel av reiseveien for pelshandelen.

Inne er det utstillinger som viser historien om pelshandelen, forholdet til indianerne, respekten for naturen og utrolig tøffe arbeidsdager sånn som stillingsinstruksen lenger oppe viser. Det er en spennende og utrolig interessant historie. Det var også begynnelsen på viktig handel og grunnlaget for mye av livet i og utviklingen av området. La Compagnie de la Baie d'Hudson i Montreal (Hudson's Bay Company (HBC) ble startet i 1670 og de styrte mer eller mindre hele pelshandelen i området i flere hundre år. HBC er Nord-Amerikas eldste aksjeselskap. I dag er det et av verdens eldste aksjeselskap som fremdeles er i drift. Pelshandel er det dårlig med i dag, men selskapet driver en varehuskjede med butikker flere steder i Canada. 

Hvordan kommer man seg hit?

Er du sånn passe sprek, kan du sykle eller gå. Det er 14 km fra Old Port. Det går sykkelsti og gangsti hele veien til Parc René Levesque som ligger i nærheten av The Fur Trade at Lachine National Historic Site. Det er en flott tur langs Canal Lachine  enten du starter fra Old Port eller fra Atwater Marked.  Stien går langs er en del av det historiske kanal- og slusesystemet som ble brukt til å få båter opp gjennom St.Lawrence elva og inn mot de store sjøene. I Lachine går elva over i innsjøen Lac Sainte-Louis som igjen går hele veien vest til Ste Anne de Bellevue hvor det er en ny sluse.

Vi verken gikk eller syklet ut denne gangen, men kanskje neste gang? Det går alltid en buss eller metro, nesten overalt... Denne gangen tok vi Metro, grønn linje, til Angrignon og buss nr 195 derfra til 12th Avenue i Lachine. Bussturen tar ca 40 minutter litt på kryss og tvers i området. Vi tok det som en tur i seg selv, en helt grei måte å få sett seg om litt. Selv om akkurat denne bussturen kanskje ikke er den mest spennende.  Det er kjekt å ha kart med. Både for å følge med på bussen og for å finne fram ellers.  Folk stort sett veldig hjelpsomme også, så det er bare å spørre seg fram.  Viktig å huske på at det er i Lachine forresten, for det finnes Avenuer med nummer sør-vest i Montreal også.  

Den raskeste måten å komme fram på, er å ta buss 496 fra Lionell Groulx Metrostasjon til hjørnet av Victoria Street og 10th Avenue (i Lachine).  Den tar bare en halvtimes tid, men går bare fra mandag til fredag. 

Om du går, sykler, svømmer, tar buss eller kjører bil - dette museet er virkelig verdt et besøk!

Det var en gang en norsk skibutikk...

Helt her ute i sommerlandet er det faktisk vinterland noen måneder i året, ordentlig vinterland. Det er forresten en av de tingene vi virkelig likte med å bo i Montreal - her er det skikkelig sommer og skikkelig vinter, og høst og vår mellom der. Det er så deilig å bo et sted hvor man har alle årstider og hvor det ikke er samme temperatur når man går rundt juletreet i skolegården siste skoledag før jul som det er når man blir ønsket god sommer i juni.

Og her i hovedgata i Ste Anne de Bellevue - akkurat her - lå det en gang en norsk skibutikk, Norway Nordic. Første gang vi var her var på begynnelsen av 2000 og da kjøpte mannen i huset seg Telemarkski. Etterhvert gikk de over til å kun ha langrennsski og tilhørende utstyr. Her var det god service med kyndige ansatte som ga råd, reparerte og preparerte. Vi var alltid her ute en tur i begynnelsen av vinteren for å oppgradere skiparken, ordne ski, kjøpe skismørning, varme votter eller et eller annet annet. Det var alltid kjekt å komme hit ut, selv om byen var mer eller mindre død - i alle fall i forhold til om sommeren. De fleste gangene fikk vi til og med snakket litt norsk.

Butikken ble nedlagt i 2010, og det visste vi da vi var her sommeren 2015, men vi måtte bortom bare for å se... for tenk om det hadde skjedd et mirakel... Men det hadde det selvfølgelig ikke. Og ikke finner jeg bilder av dem gamle butikken heller, selv om jeg er helt sikker på at jeg tok det en gang!

Once up on a time there was a Norwegian Ski Store here in Ste Anne de Bellevue. They sold skis and equipent for cross contry skiing and did maintenance and repairs on cross country skis. Sadly the store was closed in 2010, but one of the guys that was working there, still do maintenance and repairs etc from his business located in Kirkland. Nordic Ski Service.

Ste Anne de Bellevue

Jeg fortsetter å mimre litt fra Montrealturen vår i 2015. Det blir spennende å se til sommeren hvor mye forandringer som har skjedd og om ting er som vi husker eller tror vi husker! En av de første dagene vi var i Montreal sist, tok vi turen vest på øya, til Ste Anne de Bellevue. Her var vi rett som det var da vi bodde i Montreal. Jeg kan virkelig anbefale deg en tur ut hit, både fordi det er en trivelig liten by og fordi det kan være deilig å komme seg ut av storbyen av og til også. 

Det er enkelt og trygt å komme seg rundt i Montreal og nærmeste omegn uten bil. Det går alltids en metro og en buss. Skal du vestover på øya kan ta buss fra Lionel Groulx Metrostasjon (grønn eller orange linje). Buss nr 211 tar en snau time ut til Sainte-Anne-de-Bellevue. Bortsett fra den delen av turen som går på motorveien så er det faktisk en fin tur utover. Du tar bussen til endeholdeplassen (spør sjåføren om du lurer), og derfra kan du ta buss 212 inn, eller gå - det siste tar omtrent 5 minutter. Buss 212 går ikke like ofte og korresponderer ikke alltid med 211, så vi gikk.

Mer om buss og Metro kan du finne her: STM

Den fem minutter lange spaserturen inn til sentrum av den lille byen går gjennom et fint og trygt nabolag. Det er ingen grunn til å vente mer en max 2 minutter på bussen, kanskje ikke det en gang.

Sainte-Anne-de-Bellevue er en liten by med omtrent 5000 innbyggere og ligger idyllisk til helt vest på Montreal Island ved innsjøen Lake Saint Louis. Her er det båtliv og små, trivelige restauranter med terrasser langs gangveien ved sjøen. Fra gatesiden ser det mer ut som små trivelige bygninger.  Vinteren er ganske stille her, men sommeren er full av liv både fra gatesiden og sjøsiden.

Fra Lake Saint Louis går Sainte-Anne-de-Bellevue canal over til Lake of Two Mountains. Canalsystemet med sluser ble bygger for skipstrafikken og ble åpnet i 1843. Det er en del av slusesystemet som skulle hjelpe skip til å komme seg fra det store havet og inn til de store innsjøene. I dag brukes også denne slusa hovedsaklig av fritidsbåter. Vi har en forkjærlighet for sluser, det er noe fascinerende med dem.  

Etter slusebesøk og litt mimring i gatene, var det tid for en matbit før vi tok fatt på bussturen "hjem" igjen. Bussen går forholdsvis ofte, men det kan jo være en ide å sjekke busstidene på forhånd. En annen mulighet er å gå til togstasjonen og ta toget inn til Montreal, men da må man i alle fall sjekke tidene, for det går ikke like ofte som bussen.