Canal de Lachine - kanalen til Kina...

Jeg har ikke skrevet noe på noen dager nå, er jo tross alt på ferie...  Men nå er det tid for å gå litt tilbake i tid og ta en tur langs Canal de Lachine, et utrolig flott rekreasjonsområdet langs den gamle kanalen. Her kan man gå, jogge, sykle, gå på rollerblades eller kjøre båt på kanalen. Vi valgte gå-metoden denne dagen, men mannen i huset har allerede hatt seg et par sykleturer her tidligere i ferien.

Resto-Café Quoi De N'Oeuf, Rue Notre Dame Ouest

Eggs Benedicts Asparagus.... yam!

Vi startet med frokost på en av våre gamle nabolagsrestauranter, Resto-Café Quoi De N'Oeuf. Der imponerte vi kelneren vår med å drikke kaffen "svart" - "You guys are really brave people" var kommentaren, og vi kunne ikke annet enn å le litt for oss selv da han kom tilbake litt senere og spurte "Do you want more of that black coffee?" Det gjorde vi selvfølgelig. Frokosten smakte like godt som vi husket og servicen like god og hyggelig. Og jeg mener det helt alvorlig; De har de beste Eggs Benedicts!

Marché Atwater

Vi startet turen ved "The Market" - Atwater Market hvor vi fant en skyggeplass hvor vi smurte oss godt inn med solkrem. Markedet har vært her siden 1982, før det har bygningen vært brukt til andre ting. Dette er "vårt" marked, vi bodde vare 7-8 minutters gange herfra. Og her er vi stadig innom! Rett bak The Market går "Atwater Footbridge" over til den andre siden av kanalen hvor turen mot Old Port kan begynne.

St.Gabrial lock / sluse

Canal de Lachine fikk etter sigende navnet sitt da europeiske oppdagere lette etter vesterveien til Kina. St. Lawrence-elva og innsjøene lenger inne, gjør at det er mulig å komme seg helt inn til de store sjøene i USA, men elva's mange stryk gjorde det vanskelig. Allerede på slutten av 1680-tallet begynte man å snakke om å lage en kanel som kunne hjelpe båtene til å gå utenom strykene, men først i 1821 ble planene satt ut i live, fire år senere ble den tatt i bruk. Da var kanalen 14 km lang og hadde 7 sluser.

Allerede 15 år senere måtte slusene utvides fordi båtene var blitt for større. De 7 slusene ble bygget større og ble til 5. Fra 1873 til 1885 måtte slusene utvides på nytt. Deretter var kanalen i drift i fram til 1950-tallet, da begynte båtene for alvor å bli for store. Kanalen hadde også nådd grensen for hvor mye den kunne utvides. Det ble bestemt at det skulle lages en ny "vei", "St. Lawrence Seaways" på andre siden av elva. Den ble åpnet i 1959. Det er også en historie jeg kunne skrive mye om, men slapp av - det får jeg spare til en annen gang.

I 1970 ble kanalen stengt for godt. Dette var jo en periode hvor mye gammelt skulle rives eller ødelegges (og glemmes eller gjemmes?), ikke bare her, men i Europa og Norge også. Jeg kan jo bare nevne plasser som Tyholmen i Arendal, Sandvika i Bærum og Sjøgata i Mosjøen. Hadde det ikke vært for noen, i noens øyne sikkert både sære og plagsomme, "aktivister" som stod på og kjempet i mot, hadde flere av disse stedene vært sanert. Det gjelder antageligvis også Old Montreal og andre gamlebyer. Sandvika ble rasert, men de andre stedene ble reddet. Det ble også stopp på ødeleggelsene av Canal de Lachine, og i 1977 var det laget sykkelsti langs hele kanalen. Nå er området blitt erklært som "a National Historic Site of Canada". Det offisielle navnet er "the Lachine Canal National Historic Site of Canada" Kanalen er pusset opp igjen i sin helhet og alle slusene er i orden igjen. Nytte-trafikkens tid er definitivt over, men den brukes til fritidsbåter og sightseeingturer.

Det ble en lang historisk tur - nå tilbake til i dag! Som jeg skrev i begynnelsen av innlegget, så er dette nå i dag mest av alt et kjempefint område enten du vil sykle, rollerblade, gå, løpe og eller bare finne deg et sted å sitte ned. Det siste legges det også mer og mer tilrette for. På kanalen kan du leie båt, kano eller tråbåt. Det eneste det ikke er lov til her er å bade.

Reparasjonsarbeid langs kanalen ikke så langt fra Atwater Marked.

Flere steder det går an å sette seg ned.

Nå foregår det store konstruksjonsarbeider både her som vi var ute og gikk og andre steder langs kanalen. Det skal repareres og tilrettelegges mye i årene som kommer.  Deler av kanalen og området ved siden av er stengt av sikkerhetsmessige grunner, bl.a fordi de gamle murene er i ferd med å rase ut. Det er rotete og litt kaotisk nå og kommer til å ta noen år, men det blir helt sikkert kjempebra når det er ferdig.

Det bygges også ekstremt mye nytt langs kanalen. Historisk sett er dette er dette et litt fattig strøk med fabrikkbygninger, lagerbygninger og boliger for arbeidsfolk og dem som ikke har så mye. Mange kunsterer og små personlige næringsdrivende har hatt sine kontorer, studioer, arbeidslokaler her. Men nå er det på god vei inn i å bli hipt og rikt med enorm boligutbygning som ikke er for dem med mindre penger. Det blir pent å se på, veldig strømlinjeformet og litt luksuriøst enkelte steder, men mange av dem som har bodd og jobbet her, har ikke råd til det lenger.

Men kreative sjeler og vilje til å finne på noe "crazy" finnes fremdeles. Plutselig dukket det opp en Metrostasjon der langt unna nærmeste skinnegang: "La Station F-MR " må være en vill ide noen fikk og har klart å gjennomføre.

Station F-MR

Jeg har kjørt mye metro i min tid, men dette er første gangen jeg har fått servering i en...

En liten butikk...

Mange av de gamle metrovognene fra 1967 blir nå (endelig) byttet ut, og her nede ved kanalen har det altså blitt laget en slags pop-up "sommerlandsby" med servering med og uten alkohol, utstillinger, utsalg av forskjellige saker og ting fra lokale kunstnere, konsertscene og you name it.  Etter det jeg har skjønt, skal dette bare stå i sommer, antageligvis fram til september eller noe rundt der. Men jeg har også hørt at det er planer om å bygge opp noe permanent senere. 

Vi handlet litt, tok oss litt å drikke og kikket litt rundt før vi gikk videre. 

Station Wellington 

Turen langs kanalen er i overkant av 4 km lang, en skikkelig fin tur en passelig varm sommerdag. Når vi nærmer oss Old Port / Old Montreal som er målet for dagen og enden på turen, kommer vi til gamle jernbanelinjer. Noen av dem er fremdeles i bruk. Akkurat her var det tidligere en jernbanestasjon, Station Wellington. Er du historisk interessert så finner du mye interessant informasjon på oppslag underveis, og er du ikke så får du deg i alle fall en fin tur!

Små glimt litt herfra og derfra ... Down the memory line... part 1

I 2012 klarte jeg rett og slett ikke å gå ned her.  Vi gikk fort forbi en gang, men det var for nært og selv om vi visste at vi hadde gjort det rette med å flytte, så var det likevel vanskelig. I 2015 der i mot var det helt ok, og da vi til og med traff en gammel nabo som kjente oss igjen, var det bare koselig og gode minner. Nå, i 2018, savner jeg fremdeles leiligheten og nabolaget.

Vilt og vakkert langs St. Lawrence-elva mellom LaSalle og Verdun. Fra en av mannen i husets sykkelturer. Det er lett å skjønne hvorfor det ble bygget kanal. I dag brukes ikke kanalen, men de store båtene går opp mot fastlandet på mot South Shore for der har de laget en renne for båttrafikken.

Har du ikke sykkel, så kan du leie deg en Bixi eller leie sykkel på et av utleiestedene i Gamlebyen ellr nær Atwater Marked. Vi liker Bixi, men ikke glem å lese "bruksanvisningen". Du kan jo begynne med å lese dette HER. Bixi er et bysykkelsystem som er beregnet på kortere etapper. Klarer du det er det absolutt en god deal, men rekker du ikke å sette sykkelen i en ny stasjon innen tiden, så kan det fort bli dyrt.

Gå, sykle eller rollerblade langs Canal Lachine, bare pass på at det er det ofte kan være forskjell på hvor man sykler og hvor man går. Følge med! Stort sett går man ikke til fots på sykkelstiene. Eller lei en kano fra en av utleiestedene nær Atwater Marked.

Stopp og ta en øl og kanskje litt å bite i på Terrasse St. Ambroise før du går videre eller snur og går tilbake mot byen. Anbefales! Barn / ungdom under 18 år har adgang til terrassen i følge med voksne fram til klokka 20.00. I Quebec er uterestaurantene røykfrie!  De var ikke det sist vi var i Montreal, men det er de nå, og det gleder vi oss til!

"Fur trade museum" i Lachine - en liten perle av et museum.

Stilling ledig: 
Du må være mann og lavere enn 170 cm, veie mindre enn 63 kg og ha brede og sterke skuldre og korte bein. I tillegg må du være sterk fysisk og mentalt, tåle mygg, ikke ha lett for kjede deg og du må være munter og glad i et enkelt liv. Arbeidsbetingelsene er å padle fra 16 til 18 timer pr dag, bære to eller tre 40 kilos oppakninger, dra kanoer over land,  reparere kanoer, bli klissvåt av kaldt vann i alle stryk, sove 5 eller 6 timer om natta, være med å synge for å hjelpe til med å holde padlerytmen på mellom 40 og 50 tak i minuttet oppe. Arbeidsgiver sørger for helt nødvendige klær, teppe, pipe og tobakk, to måltider pr dag bestående av erter, bønner, mais, salt kjøtt og saus hvor alle spiser rett av samme kjele.  Ved spesielle anledninger kan det bli servert et krus med øl.

Høres det spennende ut? Ja, da hadde du passet til å være "Voyageur" . Oppgaven var å transportere mennesker og varer opp gjennom elver og innsjøer i New France på 17- og 1800-tallet for å bytte med beverpels, det som var datidens olje og svært ettertraktet også i Europa. Der er virkelig en spennende historie som fortelles her i denne omtrent 200 år gamle lagerbygningen i Lachine, rett utenfor Montreal by.

Faren min var buntmaker og jobbet med pels hele sitt arbeidsliv. Kanskje det har gjort at jeg "alltid" har hatt lyst til å besøke Fur Trade Museet (Pelshandel-museet), etter at jeg oppdaget at det fantes for noen år siden. Men av en eller annen grunn har vi aldri fått somlet oss til å ta turen.. Kanskje fordi det er litt kronglete å komme dit uten bil, og vi har ikke hatt bil, verken den gangen vi bodde i Montreal eller når vi har vært her på ferie. Med unntak av leiebil når vi har trengt det, selvfølgelig. Det er forresten feil å si at det er kronglete, for som jeg pleier å si: Det går alltid en buss eller metro. Det krever bare litt mer innsats å finne ut hvordan man kommer fram på den måten. Problemet er bare at om du spør "de innfødte", får du nesten alltid til svar at du må ha bil, i alle fall utenfor Down Town. Det tok oss faktisk ganske lang tid å finne ut at det ikke stemmer.

Museet ligger fint til i nærheten av slusene der Canal Lachine går over i Lac Saint-Louis. Det er et lite museum hovedsaklig basert på selvguiding, men med små guidete turer innimellom. Vi startet utenfor med en I-Pad som vi fikk låne inne og som hadde informasjon både på engelsk og fransk. Selve bygningen er en lagerbygning fra begynnelsen av 1800-tallet, og elva/innsjøen var jo endel av reiseveien for pelshandelen.

Inne er det utstillinger som viser historien om pelshandelen, forholdet til indianerne, respekten for naturen og utrolig tøffe arbeidsdager sånn som stillingsinstruksen lenger oppe viser. Det er en spennende og utrolig interessant historie. Det var også begynnelsen på viktig handel og grunnlaget for mye av livet i og utviklingen av området. La Compagnie de la Baie d'Hudson i Montreal (Hudson's Bay Company (HBC) ble startet i 1670 og de styrte mer eller mindre hele pelshandelen i området i flere hundre år. HBC er Nord-Amerikas eldste aksjeselskap. I dag er det et av verdens eldste aksjeselskap som fremdeles er i drift. Pelshandel er det dårlig med i dag, men selskapet driver en varehuskjede med butikker flere steder i Canada. 

Hvordan kommer man seg hit?

Er du sånn passe sprek, kan du sykle eller gå. Det er 14 km fra Old Port. Det går sykkelsti og gangsti hele veien til Parc René Levesque som ligger i nærheten av The Fur Trade at Lachine National Historic Site. Det er en flott tur langs Canal Lachine  enten du starter fra Old Port eller fra Atwater Marked.  Stien går langs er en del av det historiske kanal- og slusesystemet som ble brukt til å få båter opp gjennom St.Lawrence elva og inn mot de store sjøene. I Lachine går elva over i innsjøen Lac Sainte-Louis som igjen går hele veien vest til Ste Anne de Bellevue hvor det er en ny sluse.

Vi verken gikk eller syklet ut denne gangen, men kanskje neste gang? Det går alltid en buss eller metro, nesten overalt... Denne gangen tok vi Metro, grønn linje, til Angrignon og buss nr 195 derfra til 12th Avenue i Lachine. Bussturen tar ca 40 minutter litt på kryss og tvers i området. Vi tok det som en tur i seg selv, en helt grei måte å få sett seg om litt. Selv om akkurat denne bussturen kanskje ikke er den mest spennende.  Det er kjekt å ha kart med. Både for å følge med på bussen og for å finne fram ellers.  Folk stort sett veldig hjelpsomme også, så det er bare å spørre seg fram.  Viktig å huske på at det er i Lachine forresten, for det finnes Avenuer med nummer sør-vest i Montreal også.  

Den raskeste måten å komme fram på, er å ta buss 496 fra Lionell Groulx Metrostasjon til hjørnet av Victoria Street og 10th Avenue (i Lachine).  Den tar bare en halvtimes tid, men går bare fra mandag til fredag. 

Om du går, sykler, svømmer, tar buss eller kjører bil - dette museet er virkelig verdt et besøk!

Atwater Market

Metro: Lionell Groulx, orange eller grønn linje. 

The Market - Atwater Market er for noen av oss markedet med stor M.  Andre betegner det som overprisa og en overhypa turistmagnet.  Joda, det finnes store og billigere markeder i byen, Jean Talon Market, nord i byen f.eks, men vi elsker både lyden, lukta og synet av Atwater Marked, uansett årstid.  Og lukta og synet forandrer seg etter årstiden.  På senvinteren er det Maple Syrup som dominerer, utpå våren kommer sommerblomstene, frukt og grønnsaker dukker opp etterhvert, så er det høstblomster på sensommeren, pumpkin i oktober og juletrærne kommer en gang i november.

Vi bodde 5 minutters gange herfra, og det var her vi handlet brød, grønnsaker, kjøtt, fisk, ost, pålegg, kaffe, spennende oljer, edikker og krydre og mye mer, så for oss er dette markedet med stor M.  Det ligger dessuten fint til nede ved Canal Lachine og det er en herlig plass å henge rundt en fin sommerdag. Og det var det vi gjorde i dag.  Denne gangen bor vi omtrent 15 minutters gange fra Markedet, men selv om vi har en flott butikk rett over gata, kommer vi nok til å gå noen turer til markedet for å handle litt ekstra.

Vi kikket på livet, spiste is, handlet baguetter og skinke til lunsj og ruslet litt langs kanalen.  Det er utrolig å ha et sånt område bare et godt steinkast fra sentrum.  Her kan man sykle, padle, ro, kjøre motorbåt, ha piknik og hva man nå ellers har lyst til.  Men i dag var det først og fremst markedet vi ville nyte.

Atwater Market ligger på Avenue Atwater helt nede ved kanalen.  Det er gangbar avstand fra sentrum (25-30 minutter), i alle fall for sånne som oss som liker å gå.  Kart er en nødvendighet når du er i Montreal!  Andre muligheter er å ta Metro (grønn eller orange linje) til Lionel Groulx, ta til høyre på Atwater når du kommer ut, 4-5 minutter å gå.  Buss 36 går på Notre Dame og stopper ved Avenue Atwater.

Psst -  om du går rundt her og finner noen togspor, så betyr ikke det at toget har gått, det betyr at det plutselig kan komme...  selv der det føles som temmelig ulogisk at det skal komme et tog.

What we used to do....

Fortsetter nedtellingen og mimrer litt om ting vi har gjort mens vi var i Montreal og som vi helt sikkert kommer til å gjøre igjen.  Some great memories from things we used to do.

 ST.JOSEPH ORATORIE

En av verdens største kirker er virkelig verdt et besøk. Her kan du bruke en ganske stor del av dagen om du vil. Kirken i seg selv er mektig og det er mye å se på inne.  Utsikten er fantastisk og du ser deler av byen som du ellers ikke ser.

Vi du ha en stille stund utendørs, kan du ta en tur gjennom den lille parken "Chemin de la croix / Way of the cross" - hvor  man "only speak in subdued tones". Dette er et religiøst område som blir brukt til bønn og ro.

Bak kirken finner du det lille kapellet som den hellige Broder André bygget.

Liker du å gå, så går du opp på en en time eller halvannen, alt etter hvilken vei du velger å gå.  

Et annet alternativ er metro og eller buss.  

TA EN METRO OG SE HVOR DU HAVNER

Montreal er en trygg by å bevege seg i, så medbragt en dose "street smartnes", så kan du bevege deg overalt, i alle fall på dagtid.  En av tingene vi liker å gjøre er rett og slett å ta Metroen til en eller annen mer eller mindre tilfeldig valgt stasjon og gå derfra!  

Pakk sekken med kart, litt drikke og en snack eller to og legg i vei.

Det fine med Montreal er at det er kort mellom lekeplasser og parker og du skal ikke se bort i fra at du finner en nabolagsrestaurant hvor det går an å få en matbit. 

Dessuten går det alltid en buss en eller annen plass om du ikke orker å gå lenger. De fleste busser i byområdet går til en eller annen metrostasjon og derfra vil du alltid finne tilbake til utgangspunktet ditt.

GÅ EN TUR LANGS CANAL LACHINE

Her er noen kilometer med gang- og sykkelsti og grønt gress.  Vær bare obs på at gangstien og sykkelstien i lange strekninger ikke er den samme, så pass på at du ikke går på sykkelstien.  Du kan gå hele veien fra Old Port til Atwater Marked hvor du kan stoppe eller du kan fortsette enda noen kilometer vestover derfra.  Herlig område.

CHINA TOWN

Besøk Nord Amerikas minste Chinatown.