Down Town, hockey og kirker...
Vi
er veldig glade i å være turister til fots. Å bare rusle rundt og
kikke på omgivelser og bygninger og andre ting som dukker opp, nesten
uten mål og mening, er herlig. Det er en utmerket måte å se seg om på.
I dag hadde vi bestemt oss for å ta oss en tur i Down Town området.
Montreal
er en fin by å ta beina fatt i, og det er en by hvor det alltid er folk
ute og går. Sentrum er kompakt og det er ingen plasser hvor det er
farlig å bevege seg, men litt sunn fornuft er det alltid lurt å ta med.
Bortsett fra det, er det bare å spenne på seg gode sko, hatt og
solbriller om været tilsier det og ei flaske vann om det er riktig
varmt. Ikke glem solkrem om du ikke passer på å tilbringe nok tid i
skyggen!
Med familiens 11 åring plassert på Summer Day
Camp var det bare å legge i vei for oss voksne. Går du litt utenfor
sentrum er det ingen problemer å gå med barn, du finner parker og
lekeplasser med ikke for store mellomrom, men akkurat midt i sentrum er
det kanskje ikke like interessant for de yngste. Når det er sagt, går
det selvfølgelig alltid an å lage det interessant for dem også, om man
vil og planlegger litt.
Her er en oppsummering av en god dags rusletur i Montreal sentrum en mandag i juni.
Vi
startet med frokost på Mikes, corner Ste Cathrine og Cresent, nærmeste
Metro er Guy Concordia eller Peel. Jeg har sagt det før: Å gå ut å spise
frokost er noe av det vi liker aller best å gjøre når vi er i Montreal.
Etter
en god frokost gikk vi videre østover på Cathrine et par kvartaler til
Rue Stanley for å gå innom Chapter bokhandel på hjørnet for å se om vi
fant oss litt lesestoff og en guidebok. Selv om vi akkurat hadde spist
frokost, bestemte vi oss for å ta en kopp kaffe på Starbucks i annen
etasje mens vi sjekket guideboka.
Det
er faktisk ganske koselig å sitte der å kikke ut vinduet og eller kose
seg med en bok og en kaffe, eller en is-te for den saks skyld. Det er
ikke så mange bord der, så det blir fort fullt. Finner du en ledig
plass, er det en av de kafeene i sentrum som jeg liker best å sitte å
slappe av med en kaffe og noe å lese på eller skrive på eller taste på -
alt etter hva som passer. Er du heldig å finne et vindusbord kan du
samtidig følge med livet på gata. (2017: Chapters her på Ste Cathrine er lagt ned)
Fra
Chapters gikk vi ned Stanley til Windsor station og fant ut at vi
"måtte" gå bortom Centre Bell for å kikke på uteområdet ved
hjemmearenaen til byens stolthet: Montreal Canadians. Senere på turen
vår ble det en del kirker, og hockey er vel kanskje den største
religionen her i byen...
Ta
en stopp her, les litt på informasjonen, studer gamle helter og gamle
minner som fansen fremdeles lever på. Dette området ble laget i
forbindelse med Montreal Canadians 100 års jubileum i 2009. Dessverre
sier ryktene at plassen kommer til å bli revet igjen fordi det skal
bygges høyhus her. (2017: Det har blitt gjort, så plassen finnes ikke lenger. Men Bell Center kan være verdt et besøk likevel)
Denne dagen var verken Centre Bell eller suvernirbutikken åpen,
men begge deler kan være verdt et besøk om det passer sånn.
Neste
steg var å gå østover igjen på L'avenue des Canadiens-de-Montréal -
gata som fikk sitt navn i forbindelse med 100 års jubileumet. Hockey er
stort i Montreal - det er det ingen tvil om.
Nederst på Stanley ligger
St. George's Angelican Church (1870).
Kirken er absolutt verdt et besøk. Vi gjorde denne turen på en en
mandag og da var kirken stengt, så vi nøyde oss med å kikke fra utsiden.
Dessuten hadde vi allerede hatt et langt stopp ved Bellsenteret, så vi
hadde ikke det helt store behovet for en stopp allerede nå.
Rett over gata fra kirken kommer vi til
Place du Canada-
en liten grønn lunge midt i byen. Parken i seg selv er ikke så
spennende, men det er en fin plass å få litt skygge og litt grønt gress
under beina på en varm dag. Hadde det vært en uke senere, er plassen vært full av folk som feiret Canadas nasjonaldag.
Montreal
har ingen stor skyline, men noen skyskrapere er det, og de fleste av
dem ligger i området som vi rusler rundt i denne dagen. Den høyeste av
skyskraperne er Le 1000 De La Gauchetière, gjerne omtalt som Le 1000,
som bl.a huser en innendørs skøytebane, restauranter, butikker og
kontorer. Høyere enn dette er det ikke lov å bygge i Montreal.
Fra
Place du Canada gikk vi videre på Boulevard René Lévesque. Der fant vi
dagens andre kirke og denne gangen gikk vi inn. Det var den
fantastiske
Cathédrale Marie-Reine-Du-Monde
(Maria, Verdens dronning). Katedralen stod ferdig i 1872 og er en
replika av Peterskirken i Roma. Den er nøyaktig 1/3 del av størrelsen
på Peterskirken og har en ganske interessant historie som absolutt
er verdt et besøk.
Da vi kom inn i kirka var det messe, så vi satt oss rolig ned bakerst og nøt roen og stemningen fram til messa var over.
Kontrasten
mellom gamle og rolige kirker og travle gater og nye skyskrapere er
stor, men nettopp det gjorde at det ble en riktig fin sightseeingtur.
Vi
fortsatte østover på Blvd. René Lévesque på asfalt langs
forretningsbygg og kontorbygg, mer kontorbygg enn forretninger
forresten. I dag ligger denne gata et kvartal sør for hovedgata, Ste.
Cathrine Street. En gang i tiden var dette "toppen" av byen og på 454
West, dukket det opp enda en kirke på høyre side. Selv om den er stor,
er det ikke så enkelt å få øye på den med en gang. Men ser du den, er
den absolutt verdt et besøk.
St.Patrick's Basilica
ble åpnet i 1847 og ble bygget for og av den stor gruppen med irske
immigranter som hadde kommet til Montreal på denne tiden. Den gangen lå
kirken slik til at man kunne se utover hele Montreal by. I dag har
byen vokst i alle retninger, så nå ligger mesteparten av bysentrum ved
siden av og overfor kirken. Denne kirken har blitt utnevnt til
Historisk Minnesmerke både i Quebec og i Canada.
Vi
tok en tur inn, satte oss på en benk og beundret atmosfæren og
arkitekturen. Det var en perfekt sightseeingdag for det var nesten
folktomt og vi kunne virkelig nyte kirken i fred og ro. Denne kirken
har en veldig spennende og ganske annerledes innendørs arkitektur. Det
er en stor steinkirke på utsiden med mange lekre treutskjæringer på
innsiden.
Etter
St. Patrick's ruslet vi et par gater videre østover før vi gikk opp på
Rue Ste. Cathrine. Hadde vi fortsatt videre øst, ville vi begynt å
nærme oss Gamlebyen, men det var ikke målet for denne dagen. I dag var
det Down Town som stod på programmet.
Ste. Cathrine er
byens travleste handlegate og midt i denne handlegata ligger det flere
interessante kirker. Det er flotte bygg med interessante historier. Da
de ble bygget, var kirkene svært viktige for byen, ikke bare pga
religionen, men fordi de ofte gjorde viktige jobber for samfunnet,
kanskje spesielt for alle immigrantene.
St.James United Church
var en gang i tiden en svært viktig institusjon for den fargede delen
av befolkningen, mange av disse trengte virkelig en hjelpende hånd.
I
dag ligger kirken flott og synlig til ved handlegata, men sånn har det
ikke vært bestandig. I mange år har kirken ligget bak
forretningsbygninger og først i 2004 ble den "funnet fram" igjen.
Kirken blir nå sakte, men sikkert restaurert for penger som samles inn,
bl.a ved hjelp av donasjoner fra dem som besøker den. Slipp et par
dollar eller fem i boksen før du går ut av den igjen!
Montreal
har haugevis av gode restauranter, men av og til er det greitt å gjøre
det litt enkelt (og billig). Langs Ste Cathrine har omtrent hvert
kjøpesenterområde sin egen
"Food court"
- dvs et område med mange "boder" med all verdens mat og et stort
område med sitteplasser i midten eller rundt. Det er absolutt et godt
alternativ når man vil ha litt brukbar mat i full fart og ikke minst når
familiens medlemmer ønsker seg forskjellig mat. Det var lunsjtid og vi
tok et lite stopp på en av disse plassene før vi ruslet videre.
Vi
gikk videre vestover på Ste Cathrine, opp Peel og et lite stykke langs
Maisonneuve før vi gikk opp på den mest fasjonable gaten, Sherbrooke
Street. Nå var vi virkelig midt i den travleste delen av Montreal Down
Town. Her kan man virkelig vindusshoppe!
Nå
hadde vi vært ute og gått noen timer og tanken på en ettermiddags-øl
begynte å friste, og vi visste akkurat hvor vi skulle gå.... Langs
Sherbrook gikk vi vestover bort til Cresent Street, en flott,
sjarmerende, men veldig turistifisert gate med eksklusive butikker
øverst og restauranter og pubber lenger nede. Den er verdt et besøk!
Vi
var målbevisste og gikk rett ned til den norskeste av de irske pubbene i
Montreal, Hurleys Irish Pub. Det er her Norskeklubben har sine treff
hver første tirsdag i måneden (unntatt juli og august) klokken 1730 i
sitt faste hjørne. Men denne dagen var det mandag og klokken var litt
over tre, det var sol og sommer så vi valgte patioen. Her kan du få
enkle pub-retter eller bare en øl eller to. Nå var vi omtrent der vi
startet turen og vi hadde en drøy times tid før vi måtte gå videre for å
hente 11 åringen på camp.