Sommerskøyting midt i byen

Hva gjør man på en dag hvor temperaturmåleren kryper oppover og fuktigheten kleber seg til kroppen slik at du tror at du svetter mer enn du gjør? Og ikke bare du, men hjernen tror det også.  Det er ikke så farlig for oss, men kan være svært alvorlig for svake og syke mennesker som ikke har mulighet til air condition eller andre måter å kjøle seg ned på og kroppen jobber enda dårligere enn hos oss friske.

Så når varmen blir for intens og langvarig, opprettes det nedkjølingsområder, offentlige svømmebasseng utvider åpningstidene og personer som ikke kan komme seg ut av varmen på egenhånd kan hentes og bringes til kjøligere plasser, så sant det finnes noen som kan melde fra, og det er jo ikke alltid.  Vel så varmt er det ikke nå, men varmt nok for oss nordboere som likegodt har funnet ut at skøytebanen er den rette plassen å være på en varm dag som denne.  Det er jo ikke bare varmen som er plagsom i en storby, luftkvaliteten kan være temmelig ubehagelig også.  Når det «bare» er varmt, går det jo fint an å finne et svømmebasseng og en grønn lunge.

Nesten midt i Down Town Montreal finner du byens høyeste skyskraper, og den kommer til å forbli den høyeste for byen har en lov som sier at ingen bygg kan være høyere enn Mont Royal, og denne ligger tett opptil.  Le 1000 ligger selvfølgelig nettopp på 1000, rue De La Gauchetière Ouest og du kjenner den lett igjen pga den trekanta toppen.  I denne bygningen ligger det en skøytebane som er åpen hele året, «Patinoire Atrium Le 1000».  Rundt rinken er det opptil flere fastfoodrestauranter samt bord og stoler sånn at de som ikke går på skøyter kan sitte og se på, nyte en kopp kaffe, surfe litt på nettet eller bare nyte stemningen.  

Vi har vært her mye for tenåringen gikk på skøytekurs her da hun var liten.  Det var ikke få lørdager eller søndager vi tilbrakte her.  Noen ganger hadde vi frokost og kaffe med oss, spesielt når kurset begynte tidlig.  Så hva gjør jeg når jeg sitter her nå?  Snuser inn lukta selvfølgelig og mimrer.

Hvordan kommer du hit?  Bortsett fra å gå rundt og lete etter Montreals høyeste bygning?  Metro Bonaventure, oransje linje.  Følg skiltene.  Du kan gå hit via undergrunnen fra stasjoner på den grønne linja (Peel eller Mc Gill).  Buss 36 stopper også her.

Du kan leie skøyter, hjelmer og lockers hvor du har tingene din.  Det er ikke påbudt med hjelm, men smarte mennesker bruker hjelm.  Jeg kan fremdeles høre smellet av et hode som traff isen her for noen år siden, han som stod ved siden av måtte gå og sette seg for han ble kvalm bare å lyden.  

Det gikk bra, ble «bare» en kraftig hjernerystelse.  Jeg kjenner henne som eide hodet, og hun satt her litt med meg etterpå.  «Det er kanskje en grunn til at vi forlanger at ungene bruker hjelm», sa hun. Jeg var enig og kommenterte at det ikke var mange voksne med hjelm her, kun en faktisk og det var min mann.  Strengt regime her i huset.  Da så hun på meg og sa bestemt: «It will be, next Sunday» Vel, pga hjernerystelsen tok det to uker før familien var tilbake på isen, men da hadde både store og små hjelmer.  

En praktisk ting til: Det er vakter på isen som holder oppsyn med det hele og vær oppmerksom på at vaktene styrer hvilken retning man skal gå på skøyter i sånn at alle går samme veien.  Med jevne mellomrom forandres retningen.  Hver annen time eller noe der omkring vannes og skrapes isen, så da kan man enten sitte rette utenfor isen og vente, eller man kan benytte anledningen til å få seg litt å spise eller drikke.

Det er kaldt her!  Både på isen og nærme rinken, så lange bukser og ei god jakke er godt å ha. Jeg er bare tilskuer, så jeg har faktisk også med meg et lite teppe, ei ekstra jakke eller til og med et håndkle å sitte på.  Sitter du lenger unna rinken er det varmere, men jeg sitter rett ved – fordi det var sånn vi pleide å gjøre det …  Eller kanskje fordi da føler jeg at jeg nesten er på isen, selv om jeg ikke er det. Og det er jo ikke verst.  Det er faktisk temmelig kjekt!