Walking around town - dagens rusletur i Montreal sentrum

Down Town, hockey og kirker...  

Vi er veldig glade i å være turister til fots.  Å bare rusle rundt og kikke på omgivelser og bygninger og andre ting som dukker opp, nesten uten mål og mening, er herlig.  Det er en utmerket måte å se seg om på.  I dag hadde vi bestemt oss for å ta oss en tur i Down Town området.

Montreal er en fin by å ta beina fatt i, og det er en by hvor det alltid er folk ute og går.  Sentrum er kompakt og det er ingen plasser hvor det er farlig å bevege seg, men litt sunn fornuft er det alltid lurt å ta med.  Bortsett fra det, er det bare å spenne på seg gode sko, hatt og solbriller om været tilsier det og ei flaske vann om det er riktig varmt.  Ikke glem solkrem om du ikke passer på å tilbringe nok tid i skyggen!

Med familiens 11 åring plassert på Summer Day Camp var det bare å legge i vei for oss voksne.  Går du litt utenfor sentrum er det ingen problemer å gå med barn, du finner parker og lekeplasser med ikke for store mellomrom, men akkurat midt i sentrum er det kanskje ikke like interessant for de yngste.  Når det er sagt, går det selvfølgelig alltid an å lage det interessant for dem også, om man vil og planlegger litt.

Her er en oppsummering av en god dags rusletur i Montreal sentrum en mandag i juni.

Vi startet med frokost på Mikes, corner Ste Cathrine og Cresent, nærmeste Metro er Guy Concordia eller Peel. Jeg har sagt det før: Å gå ut å spise frokost er noe av det vi liker aller best å gjøre når vi er i Montreal.

Etter en god frokost gikk vi videre østover på Cathrine et par kvartaler til Rue Stanley for å gå innom Chapter bokhandel på hjørnet for å se om vi fant oss litt lesestoff og en guidebok.  Selv om vi akkurat hadde spist frokost, bestemte vi oss for å ta en kopp kaffe på Starbucks i annen etasje mens vi sjekket guideboka.

Det er faktisk ganske koselig å sitte der å kikke ut vinduet og eller kose seg med en bok og en kaffe, eller en is-te for den saks skyld. Det er ikke så mange bord der, så det blir fort fullt.  Finner du en ledig plass, er det en av de kafeene i sentrum som jeg liker best å sitte å slappe av med en kaffe og noe å lese på eller skrive på eller taste på - alt etter hva som passer.  Er du heldig å finne et vindusbord kan du samtidig følge med livet på gata. (2017: Chapters her på Ste Cathrine er lagt ned)

Fra Chapters gikk vi ned Stanley til Windsor station og fant ut at vi "måtte" gå bortom Centre Bell for å kikke på uteområdet ved hjemmearenaen til byens stolthet: Montreal Canadians.  Senere på turen vår ble det en del kirker, og hockey er vel kanskje den største religionen her i byen...

Ta en stopp her, les litt på informasjonen, studer gamle helter og gamle minner som fansen fremdeles lever på.  Dette området ble laget i forbindelse med Montreal Canadians 100 års jubileum i 2009.  Dessverre sier ryktene at plassen kommer til å bli revet igjen fordi det skal bygges høyhus her. (2017: Det har blitt gjort, så plassen finnes ikke lenger. Men Bell Center kan være verdt et besøk likevel)

Denne dagen var verken Centre Bell eller suvernirbutikken åpen, men begge deler kan være verdt et besøk om det passer sånn.

Neste steg var å gå østover igjen på L'avenue des Canadiens-de-Montréal - gata som fikk sitt navn i forbindelse med 100 års jubileumet. Hockey er stort i Montreal - det er det ingen tvil om.

Nederst på Stanley ligger St. George's Angelican Church (1870).  Kirken er absolutt verdt et besøk.  Vi gjorde denne turen på en en mandag og da var kirken stengt, så vi nøyde oss med å kikke fra utsiden. Dessuten hadde vi allerede hatt et langt stopp ved Bellsenteret, så vi hadde ikke det helt store behovet for en stopp allerede nå.

Rett over gata fra kirken kommer vi til  Place du Canada- en liten grønn lunge midt i byen.  Parken i seg selv er ikke så spennende, men det er en fin plass å få litt skygge og litt grønt gress under beina på en varm dag. Hadde det vært en uke senere, er plassen vært full av folk som feiret Canadas nasjonaldag.

Montreal har ingen stor skyline, men noen skyskrapere er det, og de fleste av dem ligger i området som vi rusler rundt i denne dagen.  Den høyeste av skyskraperne er Le 1000 De La Gauchetière, gjerne omtalt som Le 1000,  som bl.a huser en innendørs skøytebane, restauranter, butikker og kontorer.  Høyere enn dette er det ikke lov å bygge i Montreal.

Fra Place du Canada gikk vi videre på Boulevard René Lévesque.  Der fant vi dagens andre kirke og denne gangen gikk vi inn.  Det var den fantastiske Cathédrale Marie-Reine-Du-Monde (Maria, Verdens dronning).  Katedralen stod ferdig i 1872 og er en replika av Peterskirken i Roma.  Den er nøyaktig 1/3 del av størrelsen på Peterskirken og har en ganske interessant historie som absolutt er verdt et besøk.

Da vi kom inn i kirka var det messe, så vi satt oss rolig ned bakerst og nøt roen og stemningen fram til messa var over.

Kontrasten mellom gamle og rolige kirker og travle gater og nye skyskrapere er stor, men nettopp det gjorde at det ble en riktig fin sightseeingtur.

Vi fortsatte østover på  Blvd. René Lévesque på asfalt langs forretningsbygg og kontorbygg, mer kontorbygg enn forretninger forresten.  I dag ligger denne gata et kvartal sør for hovedgata, Ste. Cathrine Street.  En gang i tiden var dette "toppen" av byen og på 454 West, dukket det opp enda en kirke på høyre side.  Selv om den er stor, er det ikke så enkelt å få øye på den med en gang.  Men ser du den, er den absolutt verdt et besøk.  

St.Patrick's Basilica ble åpnet i 1847 og ble bygget for og av den stor gruppen med irske immigranter som hadde kommet til Montreal på denne tiden.  Den gangen lå kirken slik til at man kunne se utover hele Montreal by.  I dag har byen vokst i alle retninger, så nå ligger mesteparten av bysentrum ved siden av og overfor kirken.  Denne kirken har blitt utnevnt til Historisk Minnesmerke både i Quebec og i Canada.

Vi tok en tur inn, satte oss på en benk og beundret atmosfæren og arkitekturen.  Det var en perfekt sightseeingdag for det var nesten folktomt og vi kunne virkelig nyte kirken i fred og ro.  Denne kirken har en veldig spennende og ganske annerledes innendørs arkitektur.  Det er en stor steinkirke på utsiden med mange lekre treutskjæringer på innsiden.

Etter St. Patrick's ruslet vi et par gater videre østover før vi gikk opp på Rue Ste. Cathrine.  Hadde vi fortsatt videre øst, ville vi begynt å nærme oss Gamlebyen, men det var ikke målet for denne dagen.  I dag var det Down Town som stod på programmet.

Ste. Cathrine er byens travleste handlegate og midt i denne handlegata ligger det flere interessante kirker. Det er flotte bygg med interessante historier.  Da de ble bygget, var kirkene svært viktige for byen, ikke bare pga religionen, men fordi de ofte gjorde viktige jobber for samfunnet, kanskje spesielt for alle immigrantene.

St.James United Church var en gang i tiden en svært viktig institusjon for den fargede delen av befolkningen, mange av disse trengte virkelig en hjelpende hånd.

I dag ligger kirken flott og synlig til ved handlegata, men sånn har det ikke vært bestandig.  I mange år har kirken ligget bak forretningsbygninger og først i 2004 ble den "funnet fram" igjen.  Kirken blir nå sakte, men sikkert restaurert for penger som samles inn, bl.a ved hjelp av donasjoner fra dem som besøker den.  Slipp et par dollar eller fem i boksen før du går ut av den igjen!

Montreal har haugevis av gode restauranter, men av og til er det greitt å gjøre det litt enkelt (og billig).  Langs Ste Cathrine har omtrent hvert kjøpesenterområde sin egen "Food court" - dvs et område med mange "boder" med all verdens mat og et stort område med sitteplasser i midten eller rundt.  Det er absolutt et godt alternativ når man vil ha litt brukbar mat i full fart og ikke minst når familiens medlemmer ønsker seg forskjellig mat.  Det var lunsjtid og vi tok et lite stopp på en av disse plassene før vi ruslet videre.

Vi gikk videre vestover på Ste Cathrine, opp Peel og et lite stykke langs Maisonneuve før vi gikk opp på den mest fasjonable gaten, Sherbrooke Street.  Nå var vi virkelig midt i den travleste delen av Montreal Down Town.  Her kan man virkelig vindusshoppe!

Nå hadde vi vært ute og gått noen timer og tanken på en ettermiddags-øl begynte å friste, og vi visste akkurat hvor vi skulle gå....   Langs Sherbrook gikk vi vestover bort til Cresent Street, en flott, sjarmerende, men veldig turistifisert gate med eksklusive butikker øverst og restauranter og pubber lenger nede.  Den er verdt et besøk!

Vi var målbevisste og gikk rett ned til den norskeste av de irske pubbene i Montreal, Hurleys Irish Pub.  Det er her Norskeklubben har sine treff hver første tirsdag i måneden (unntatt juli og august) klokken 1730 i sitt faste hjørne.  Men denne dagen var det mandag og klokken var litt over tre, det var sol og sommer så vi valgte patioen.  Her kan du få enkle pub-retter eller bare en øl eller to.  Nå var vi omtrent der vi startet turen og vi hadde en drøy times tid før vi måtte gå videre for å hente 11 åringen på camp.

Bixi around town - bysykler

Sykling er populært i Montreal, og du skal ikke være lenge i byen før du legger merke til BIXIene - enten fordi du går forbi en stasjon eller fem eller fordi du legger merke til at mange som sykler bruker akkurat den samme sykkelen....

BIXIen dukket opp i mai 2009 og er utviklet her i Québec.  Det var Nord Amerikas første så store selvbetjente sykkelsystem, og til tross for litt herverk og tull helt i begynnelsen har det utviklet seg til en suksess og i dag er det minimalt med skader og herverk på systemet.  Det startet med omtrent 3000 sykler og 300 stasjoner, men det ble fort bygd ut og i dag er det over 5000 sykler og mer enn 400 stasjoner.
 

Et system består av en betalingsautomat, sykler og sykkeldokker.  Det hele er drevet av et solcellepanel, noe som gjør at hele greia kan demonteres eller monteres og gjøres klar på omtrent en halvtime.  Det trengs ingen graving eller annet forhåndsarbeid og det trengs ikke mer plass enn noen parkeringsplasser.

Husets to ivrigste syklister fant ut at dette var en aktivitet de ville prøve en dag.  Det er ikke påbudt med sykkelhjelm i Montreal, men vi hadde tenkt sykkeltanken før vi dro hit, så hjelmene var med.  Det med hjelm er jo ellers et problem, for det følger ikke med syklene.  Du må ha din egen eller sykle uten.

I de fleste områder av byen ligger stasjonene ganske tett og du vil nesten alltid finne dem i nærheten av en Metro-stasjon.  Alt du trenger å ha med deg er kreditkort.  Det er det eneste betalingsmiddelet som brukes.  Du putter inn kredittkortet og velger om du vil betale for 24 eller 72 timer.  24 timer koster 7 $ for en sykkel.  Du kan ta ut to sykler pr kredittkort og det reserveres 250$ pr sykkel i depositum.  Etter å ha valgt antall sykler og tid, får du en kode pr sykkel.  Da er det bare å velge sykkel, slå koden og begynne å sykle!

Bixi er ikke beregnet på lange sykkelturer, men du kan sykle langt om du bare bytter sykkel ofte nok.  Den første halvtimen er gratis, deretter betaler du en liten avgift for neste halvtime, enda mer for neste osv osv.  Det er jo noe av det morsomme, og en fin måte å få sett seg rundt i byen på.  Du sykler omtrent en halvtime, finner en bixi-stasjon, setter sykkelen fra deg i dokken, sjekker at du får grønt lys og så kan du vente i 5 minutter før du tar en ny sykkel, eller går / tar buss eller metro til neste Bixi-stasjon.

Viss stasjonen er full, putter du inn kredittkortet ditt i automaten og så kan du få 15 minutter ekstra på å sykle til neste stasjon.  Alle stasjonene har kart som viser hvor neste stasjon er.

Så GO BIXI - det er knallkjekt.  Det er en flott måte å forflytte seg på.  Montreal har mange sykkelstier og er absolutt en sykkelvennlig by.  Faktisk så mange syklister at en både som bilist og fotgjenger bør se opp og ned og til siden etter syklister.  Fordelen med Bixi er også at du ikke trenger å dra tilbake til plassen du leier sykkel for å levere den.  Du setter den i den dokkingstasjonen som passer deg, og så går du eller tar buss eller metro tilbake dit du skal.

Familiesyklistene her syklet kun på sykkelstier fra leiligheten vår og ned til Gamlebyen.  Der hadde de en liten pause før de tok en ny sykkel og syklet langs kanalen bort til Atwater Marked.  Kommer du vest for Markedet er det lenger mellom stasjonene, så da kan det være nyttig å planlegge litt hvor man vil bytte sykler.  De klarte å holde seg innenfor halvtimene og var enige om at det var mye moro og en flott dag for kun 7$ per person.

Avslutter med hyllest til Bixi fra Da Gryptions - en rap-gruppe fra Montreal.

 Det finnes forresten et opplegg for langtidsabonnement.  Man kan abonnerer på 30 dager eller hele seseongen som går fra mai til oktober/november - litt etter været.  Men det kan ikke ordnes ved automatene.  Ved langtidsabonnement har kan du bruke sykkelen i 45 minutter før du må betale tilleggsavgift

.

Middag på Restaurant Cuisine Cantonaise i China Town

Montreal har et lite China Town, Nord-Amerikas minste har jeg hørt, uten at jeg har sjekket om det er sant.  Men denne gangen er det ikke China Town jeg har tenkt til å skrive om, men om vår favoritt-restaurant der.  Riktignok het den noe annet den gangen vi spiste der første gang for over 12 år siden, og riktignok var vi ikke på langt nær så fornøyd med maten i en periode etter at vi kom tilbake til Montreal i 2005, men etter en liten oppussing og navneskifte, ble det langt bedre igjen!

Er du på jakt etter perfekt service og innbydende dekor, så gå forbi!  Servicen varierer fra veldig hyggelig til lettere gretten...  Synd egentlig, for den gangen vi begynte å bruke restauranten i 1999, var servicen veldig bra.  Interiørmessig er det langt fra de fleste Kinesiske restaurantene vi gjerne er vant med fra Norge.  Her er det lite utvalg i fargerik tapet og lekre lamper...  Men maten er så god og prisen god, så da overser vi både service og dekor.

Dukene er et lag av tynn hvit plast som enkelt og greitt taes av etter hver kunde.  Det gode med det er jo at det spiller ingen rolle om man søler, og det er veldig barnevennlig.  Så fort man får satt seg, kommer det en kanne Jasmin te på bordet, og drikker man opp alt, er det bare å spørre om mer.

Liker du det litt sterkt, anbefaler vi virkelig Hot & Spicy Soup.  Den er sterk, men ikke så sterk at den ikke smaker noe annet enn sterkt.  Dette er den beste Hot & Spicy Soup jeg vet om.  Denne suppa smakte ekstra godt etter et par timer på skøytebanen en kald vinterkveld, men jeg spiser den gjerne midt på sommeren også.

Vi voksne pleier alltid å starte med suppe, men for familiens yngste er den for sterk, så hun står over.  Vi bestiller "suppe til to" - og da får vi en bolle med suppe som vi forsyner oss av.  Som forrett er det nok!

Forrett nummer to er vårrull.  Det hører også med.  Herlig, crispi vårrull som selvfølgelig spises med plummesaus - ikke søt chili saus, ikke soyasaus, men deilig søt plummesaus som ikke bare passer med vårrullen, men som også passer godt etter den sterke suppa.  Vårruller er billig, så ikke forvent å få noe dill-dall eller pynt ved siden av.

Denne gangen spiste vi Kylling med grønnsaker som er favoritt-retten til yngstemann.  Det passer oss godt også, for selv om den er veldig mild, er det rene gode smaker og godt med grønnsaker som vi spiser ved siden av de andre rettene.

Vi bestilte også Biff med grønn paprika og Szechuan pepper og Salt and Spicy Porkchops (koteletter).  Den siste er en rett som jeg aldri ville ha bestilt som eneste rett.  Til det er den rett og slett for tørr.  Men når den kan spises ved siden av andre retter, synes jeg at det smaker herlig.  Mannen i familien der i mot er ikke like begeistret for akkurat den retten.  Men det gjør ingenting, for det er masse annet å velge mellom også, både av milde og sterkere retter.

Om servicen sjelden står til terning kast 6, så er den i alle fall vanligvis rask og effektiv.  De har desserter på menyen, men jeg har aldri sett noen spise det, og ikke skjønner jeg helt hvordan man skal rekke å bestille det heller.  For så fort du er ferdig med å spise, blir bordet ryddet og regningen servert sammen med appelsinbåter, Fortune cookies og våteservietter.

Vel, på tross av plastduker og halvslitt interiør og (manglende) service, kommer vi helt sikkert til å gå her igjen og igjen så lenge maten er så god som den er!

Når det føles som hjemme, da er det hjemme - eller....

Hvordan føles det å være på ferie, spør folk.  Ferie?  Er vi på ferie?  Jeg leter etter feriefølelsen - jeg elsker feriefølelse.  Og vanligvis er det akkurat det samme for meg hvor jeg er og hvordan ferie vi har, bare det er ferie.  Luksushotell eller telt - det er det samme.  Storby eller langt på landet - det er det samme.  Jeg liker rett og slett å ha ferie.

Men det føles ikke som ferie, det føles som hjemme.  Alt er kjent og kjært, det føles ikke som vi har vært borte i to år, det føles nesten ikke som om vi har vært borte i det hele tatt.  Den intense følelsen av at "Å, så godt det er å være tilbake" forsvant etter første dagen.  Etter det er det rett og slett som å være hjemme.  Og det er jo ingen dårlig følelse det!

Montreal, we love you!  Og det har jeg gjort siden jeg satte mine føtter her for første gang for 12 1/2 år siden, og det er ikke overdrivelse en gang!

Ut å spise frokost..

(Denne restauranten er dessverre nedlagt nå)

Det er ting vi har savnet mer enn annet, og en av de tingene er å gå ut å spise frokost.  Og vi ventet ikke lenger enn til første morgen med å gjøre det.  Ikke bare fordi vi hadde savnet det, men fordi det ikke var så mye å lage frokost av her "hjemme".  At vi bare kunne ha gått et par gater ned i butikken for å handle, velger vi ganske enkelt å overse...

FROKOST PÅ ZELLERS FAMILIERESTAURANT

Det er mange frokostrestauranter å velge mellom.  Men fordi vi også skulle handle litt bestemte vi oss for å dra til Place Alexis Nihon som ligger i sentrum ved Atwater Metro Station på den grønne linja.  Der er det flere plasser å spise frokost (kanskje ikke så mange på en søndag morgen), men vi hadde bestemt oss for å spise på Restauranten på Zellers. 

Familiens yngste valgte pannekaker, surprise :))  Vi voksne spiste egg og bacon eller egg og skinke med tilbehør.  Det er vel ikke nødvendig å si at vi koste oss!

Zellers er absolutt en plass hvor det er verdt å spise frokost.  De har godt utvalg i forskjellige typer egg, pannekaker og andre ting.  Og de serverer frokost hele dagen.  Her kan du få en enkel frokost bestående av to egg, valg av bacon, skinke eller pølse, to fine eller grove toast med et utvalg av syltetøy og peanøttsmør og kaffe med påfyll til kun 5 dollar (pluss tax og tips) om du kommer før klokka ti om morgenen.  Maten er god og servicen hyggelig.  Så det er absolutt verdt prisen.

Eller du kan velge en mer spennende variant fra menyen, og du velger selvfølgelig hvordan du vil ha eggene dine stekt:  scrambled, over easy eller sunny side up  (brouillés, tourné  eller miroir).  Over easy eller tourné betyr at eggene blir forsiktig snudd, men at plommen er hel og flytende fremdeles.  Og du kan sikkert få dem stekt på andre måter også om det er det du vil.  De er rause med påfyll av kaffe.

Det finnes mer spennende og mer fancy frokostrestauranter i Montreal, men Zellers er absolutt et godt alternativ om man  ønsker seg en enkel og rimelig frokost.  

Zellers is a great place for breakfast if you want something quite fast and to a good price!  The early bird Breakfast from 5$ plus tax and tips before 10 a.m is a good deal.

Tilbake på gamle trakter

Kjente og kjære lukter, lyder og syn brer seg over oss som et godt og trygt teppe.  Spesielt luktene - de treffer dypt inn i hjertet og gjør at hele kroppen kjenner seg igjen, nesten før man er bevisst det selv.  Det trenger ikke å være verken gode lukter eller vonde lukter, bare lukter.

I tillegg til luktene smøg varmen seg rundt oss og varmet opp både kropp og sjel.  Det var ekstra godt etter noen altfor kalde dager / uker hjemme i Norge.  Kort sagt:  Det var deilig å være tilbake!

Passelig sløve og omtåkede fikk vi handlet oss litt mat og drikke mens vi jobbet spesielt hardt for å holde familiens yngste våken litt lenger enn hun egentlig ønsket.  Vi pleier å ha en regel som sier at ingen får legge seg før klokka ti, men når tiden oppe i hodene våre er mye mer enn det og vi har vært oppe i mer enn 20 timer, begynner det å sige på.

Lange, lyse sommerkvelder er det heller ikke her borte, så da klokka var ni stupte mer enn halvparten av familien i seng og sovnet forholdsvis fort.  At det ble noen altfor tidlige oppvåkninger gjennom natta er bare sånn det er.  Heldigvis vet vi at det går seg til etterhvert.