Norge var rammet av et kraftig streikevær, så vi bet negler i dagevis mens vi lurte på om vi kom oss avgårde eller ikke. Skyene som truet var langt mørkere enn disse myke bomullsskyene, men noen var på vår side så både vektere og meteorologer og alle andre var i jobb igjen. Riktignok virket det som om det var en pågående gå-sakte-aksjon på Sola, for der gikk det meste i sneglefart. Etter 45 minutter i kø for å levere bagasjen, fikk vi ganske enkelt beskjed om at de hadde ikke begynte med bagasjen til vårt fly ennå, så vi måtte pent vente og stille oss i kø igjen. Denne gangen tok det "bare" 20 minutter... Informasjon Sola / KLM - har dere hørt om det? Og hvem i alle dager kan gjette at dere holder på med å sjekke inn bagasje til et fly som skal gå om en halvtime... - ikke jeg i alle fall. Eller jeg kan jo det nå da når jeg har sett den "farten" ting gikk i. Nei, dette var ikke imponerende i det hele tatt.
Men vi kom oss avgårde litt forsinket, og det var vel det som var det viktigste. Ikke å være forsinket, men å komme oss avgårde. Wow - som det humpet på vei ned i Amsterdam. Heldigvis hadde kapteinen varslet om sterk vind, så vi var forberedt. Og litt humpete ble det før vi kom oss avgårde fra Amsterdam igjen også. Alt så flott ut. Flyet var klart til avgang i god tid før det skulle gått. Vi fikk klarsignal og beskjed om at det var utmerket flyvær så turen kom til å gå fortere enn planlagt. Fantastisk!
Men når ting høres ut til å være for godt til å være sant, så er det gjerne det også.... Etter å ha trykket klampen i bånd - jeg elsker det herlig følelsen når du bare blir trykka tilbake i setet - bremset flyet like fort ned igjen. Problemer med det elektriske anlegget førte til at vi ble sittende i flyet i omtrent to timer før vi endelig fikk tatt av. Men resten gikk bra, og innflyvingen til og landingen i Montreal var perfekt!
Yesss, we're here! Finally!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar