Den første gang jeg satte mine bein på Montréalsk jord var 31.oktober 1999 - og jeg, småbyjenta som syntes at Oslo var for stor å bo i og som hadde fått mitt første pass bare 4 år tidligere - jeg følte meg øyeblikkelig hjemme her. Og da mener jeg HJEMME. Jeg pleier å si at dersom det er sånn at vi lever flere liv, så må minst ett av mine ha vært i Montréal.
De to årene vi bodde i denne fantastiske byen var helt utrolige, det var eventyr og lykke fra ende til annen. Jeg blir ennå varm i hjertet av å tenke på det. Jeg gråt mine tårer i byens vakreste kirke da det var tid for å reise tilbake til Norge, men takket også for at vi hadde fått disse to årene.
Hjemme i gamlelandet gikk livet seg til, vi hadde det bra, men vi var tydeligvis ikke helt ferdige med denne byen som hadde fått så stor plass i hjertene våre, og plutselig og egentlig helt uventet var vi tilbake igjen. Denne gangen til mer hverdag og sammen med vår canadiske lille fireåring som så overraskende hadde kommet til verden sist vi bodde i Montréal.
Men hverdag eller ikke, byen var like fantastisk som første gangen, vi følte oss like mye hjemme og vi fikk 5 gode år før vi tok den avgjørelsen at uansett hvor mye vi elsket denne byen, så ville det være best for oss og for 9 åringen å dra tilbake til familien og Norge. Det har vi ikke angret på og vi tviler ikke på at det var den rette avgjørelsen å ta, men Montréal er fremdeles byen i ikke bare mitt, men vårt hjerte. Og denne bloggen er en lenge planlagt hyllest til Montréal, Canada og alle de fantastiske menneskene vi ble kjent med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar